Bergverkskommunen
Ballangen.
Bildet er tatt fra Bruna med Nilsen-varden som jeg begynte å
bygge ca. i 1978.
Senere har mange hjulpet til
Ballangen ligger på sørsiden av Ofotfjorden i Nordland fylke. Bygda
ligger 43 km sørvest for Narvik. Ballangen som selvstendig kommune,
er relativ ung. Til 1925 var den nordlige delen med tettstedene
Ballangen og Kjeldebotn en del av Evenes kommune, mens den sørlige
delen med Melkedalen og Efjorden, tilhørte Lødingen. 1. juli 1925
ble den nordlige delen selvstendig kommune, med Ballangen som
kommunesenter. I følge en artikkel jeg fant på Internett, så mener
vedkommende at etableringen av Bjørkåsen Gruber var hovedgrunne til
at Ballangen ble skilt fra Evenes. Den sørlige delen ble lagt til
Ballangen kommune først i 1963.
Fjellene i Ballangen er spesielt rik på forskjellige mineraler, og
det har jeg fått bekreftet på mange sider på Internett.
Det har vært mange forsøk på drift av forekomstene i kommunen. Det
første forsøk på bergverksdrift i Nordland var kobberverket til den
beryktede Bal som ble startet i 1636. Smeltehytten lå ved utløpet
av Børsvannet, og jeg husker som barn at vi fant slagg der.
Det har vært fortalt mange sagn om Bal og hans tyranniske
utnyttelse av folk, og da særlig den samiske befolkning. Resultatet
ble at han til slutt ble drept på en bestialsk måte. Gruvene ble
kastet igjen, og jeg mener at det fortsatt ikke vet hvot de var, ei
heller funnet gruvene.
På 1670 var svenskene veldig interessert i kopperforekomstene i
Rånefjell. De påsto til og med at Rånefjell var svensk !! Det
skulle vært drift der andre halvpart av 1600-tallet, men driften
varte i høyden ti år.
I følge NGUs særtrykk, er det registrert 39 gruver og
malmforekomster med metalliske mineraler. I tillegg kommer andre
mineraler som det har vært drevet på som dolomitt på Hekkelstrand,
glimmer i Blåfjellet og kvarts i Råndalen.
Drømmen om det store funnet var levende blant mange i Ballangen. Da
jeg bodde der, gikk jeg mye i fjellet, og rester etter skjerp der
folk hadde leitet etter metaller, så en ”alle” plasser.
Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde man bare i Ballangsområdet
mutet inn mer enn 600 skjerp.
Var og arbeidet hos en person en gang på 1970-tallet, og han påsto
at det også var funnet gull i fjellet, men det er vell kanskje
ønsketenkning, eller…………….
Hvem vet !!
Mineral # 8, Bals
Kobberverk.
Ved Lenninga i Børsvannet lå Smeltehytta
til Bal.
Da jeg vokste opp i Ballangen på 1950-60 tallet, hørte jeg sagnet
om Bal. Da var jeg vel usikker på om det hadde vært en virkelig
person, eller en sagnfigur. Jeg hørte at han også at han hadde hatt
smeltehytte for kobber ved Lendinga ved utløpet av Børsvannet.
Husker at da vi var på besøk i Haugen, var vi og gikk på
slaggdungene som lå ved Lendinga den gang.
Jeg kikket etter dem da jeg la ut cachen, men jeg fant ingen rester
etter dem. Mulig andre kan hjelpe meg.
I dag er det vel ingen tvil om at Bal har levd, men når han flyttet
til Balsnes i Ballangen, er det ingen som vet.
De opplysningene jeg bruker her, er hentet fra hjemmesiden til
Ballangen Museum, og jeg har skriftlig fått tillatelse til å bruke
dem.
Hvordan det kunne vært ved Bals
Gruver.
Det eldste forsøk på bergverksdrift i Nordland, var Bals Kobberverk
i Ballangen i Ofoten. Senere ble navnet Ofoten Kobberverk.
Kongelig privilegier for dette kobberverket ble meddelt langmand
Jørgen Henrichsen (Staur) og hans svigersønn Mandrup Pedersen
(Schønebøll) den 29. august 1636. Vet ikke sikkert hva det betyr,
men jeg går ut fra at det hadde noe med rett til å drive
mineralforekomstene.
Når Bal overtok kobberverket, er ukjent. Han var ikke norsk. Jeg
antar at det kanskje var mest sannsynlig at han var dansk, men både
fransk og spansk er nevnt i gamle notater. Han skulle også ha eide
to andre kobbergruver som var større enn den i Ballangen, men det
er ukjent hvor de var.
Hvordan det kunne vært ved Bals
Kobberverk.
Etter sagnet levde disse fremmende på Balsnes et umoralsk og
gudløst liv med blodige slagsmål og ville orgier der kvinner ble
mishandlet.
Han utnyttet befolkningen på Balsnes, og bøndene ble utarmet.
Han stjal og slaktet rein fra samene, og de som prøvde å beskytte
eiendommen sin, ble drept.
Han var kjent for å være en tyrann, og han tvang særlig den samiske
befolkningen til å jobbe for seg. Samene ble tvunget til både å
bryte malmen i gruvene, frakte malmen med rein til Smeltehytta ved
Lendinga, og videre det ferdige kobberet ned til Ballangen.
Til sist ble hatet så sterkt at folket gjorde opprør, og han ble
drept på en grufull måte. Sagnet sier at han ble bundet mellom fire
hester som slet ham i biter.
Gruvene ble kastet igjen av samene som dro forbi dem, og på den
måten, skjult for at de aldri skulle bli gjenåpnet igjen. Det ble
påstått at den som røpte hvor gruvene var, skulle bli drept av en
ond ånd.
Når Bal ble drept, er ukjent, men det må ha vært før 1670 en gang,
for i 1670 var driften tatt opp igjen av amtmann Knud Gjedde og
fogd Michal Brug, men da måtte de legge ned driften på grunn av
lite driftskapital.
Kobberforekomsten ble av avgått bergmester Irgens beskrevet i
”Laboratorio og Proberstuen på Røros” i 1690 som den
”nobleste som der forefantes”.
Det er usikkert hvor disse rike kobberforekomstene var, men det er
klart at det har vært gruvedrift på Botteneidet mellom Børsvannet
og Råndal.
Elva som la grunnlaget for Smeltehytta,
renner ned mot Djupåsen.
Jeg får takke Ballangen Museum for at jeg
fikk tillatelse å bruke opplysningene og illustrasjonsbildene til
denne beskrivelsen fra hjemmesiden til Ballangen Museum.
De har hentet mange opplysninger hos
Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordland
amt.