Det opprinnelige teglsteinsbygget ble reist i 1912 og inneholdt da en maskinfabrikk.
Aksjonærene som hadde satset penger på denne bedriften, var fra Kongsvinger og Vinger og hensikten med fabrikken var å utnytte landbrukskandidat O. H. Andersens forskjellige patenter på landbruksmaskiner. Hva disse patentene og produksjonene gikk ut på er ikke brakt på det rene. Men det gikk ikke så godt, og da kapitalen på 30.000 var gått med uten synlige resultater, ble virksomheten avsluttet og bygningen solgt.
A/S Kongsvinger Vognfabrikk overtok bygningen i 1922. Her ble det produsert staslige hestekjøretøyer, både karjoler og triller, sleder for snøføre og dessuten traller og trillebårer.
Men på denne tiden var bil og motor i ferd med å erstatte hest og vogn, og vognfabrikken fikk kort levetid.
I siste halvdel av 20-årene ble ny og annerledes virksomhet etablert i bygningen. Nå var det en sjoddifabrikk som overtok lokalene. Sjoddi er gjenbruk av tekstiler av ull, utslitte plagg som blir revet opp til fiber for deretter å bli kardet og spunnet til nytt garn. Det er usikkert hvor lenge sjoddifabrikken eksisterte, men i 1936 var det i hvert fall ny aktivitet i bygningen.
Nå flyttet smedskolen inn i 1.etasje. Denne skolen var en yrkesrettet ettårig utdanning i jern og metall. Den gikk senere inn som en linje i Kongsvinger Yrkesskole, nåværende Sentrum videregående skole. På dette tidspunktet var Tronsmo & Søn kommet inn i bildet som eier. Familien Tronsmo kom fra Alvdal, og Rasmus Tronsmo hadde startet pelsvareforretning på Tynset i 1924. Nå hjalp han sønnen Nils i gang med etablering i Kongsvinger. Sigurd Tronsmo som var utdannet buntmaker, gikk inn i firmaet sammen med sin bror og den ene fløyen ble innredet som hanskefabrikk. Omsetningen økte, og det samme gjorde produksjonen. I 1946 ble lokalene bygd om og fikk mer moderne produksjonslokaler, samt kontorer for administrasjonen, spisesal og velferdsrom. Produksjonen kunne komme opp i 200 par hansker pr. dag. Årsproduksjonen var 40 000 par, og hansker merket Tronsmo & Søn ble solgt over hele landet. Arbeidsstokken bestod da mest av kvinner, mellom 30 og 40 personer. Med varierende marked og arbeidsstokk gikk produksjonen sin gang helt fram til 1993. Da ble hanskeproduksjonene avsluttet og bygningen solgt.
Mens Tronsmos hanskefabrikk holdt til i bygningen ble det malt en del bilder direkte på mur og på store plater som viste forskjellige deler av natur og arbeidsliv i Kongsvinger. Kunstmaleren het Arthur Eriksen, med far fra Eidskogen. Under ombygging i 1995 – 96 ble ny gårdeier pålagt å ikke utføre arbeider som kunne skade disse maleriene. Hva som videre skjedde er noe uklart. Det er bevart maleri på en av endeveggene i lokalene, men maleriene på platene er visstnok kastet!
Bevart maleri:
