Til seters #1, Harsjøvollen Multi-Cache
Til seters #1, Harsjøvollen
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Til seters #1, Harsjøvollen
I gamle Øvre Rendal kommune ligger det mange setervoller.
Etter hvert har vi som mål å legge ut en cache ved omtrent 30 av disse. I hver cachebeskrivelse vil du finne en matoppskrift som er hentet fra heftet ‘Rendalskost’, utgitt av Bondekvinnelaget.
Vi håper dette kan gi dere gode natur- , kultur- og kulinariske opplevelser.
Adkomsten til cachene vil stort sett være åpne eller lukkede bomveier, og vi anbefaler kombinasjon av bil og sykkel som framkomstmidler.
Ivar Aasens gamle ordbok beskriver seter slik: «en afsidesliggende Græsgang med en Sommerhytte, hvori koernes Mælk bliver tilberedt til hjembringelse». Ei seter er et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i fjellet; en type bebyggelse som oppsto for å utnytte beitet i områder som ikke egnet seg til helårsbosetning.
Seterdrift har lange tradisjoner i Norge. Seterdrift ble i eldre tid til ved at gårdene manglet beite rundt gården. Dermed måtte de benytte utmarksbeite lengre unna. Disse beitene ble titulert med flere navn, blant annet fjellbeiter. Ordet seter kan være avledet av flere ord, blant annet sete, bustad, tilholdssted, i flertall særlig om fjellbeite med hus til å være i. Seter er den vanligste benevnelsen, men også støl, sel, voll, vang og ødegård er brukt forskjellige steder.
I mye over tusen år har det vært setring her i landet. Allerede før svartedauen var det i Norge et omfattende seterbruk. I Norges landbrukshistorie, bind 2, er det antydet at det kunne være like mange setrer før svartedauen som det var i 1723. En av de eldste omtalene av seter finnes i Snorres saga om Olav den hellige, reisen gjennom Valhall til Lesja.
På siste del av 1800-tallet hadde enkelte av setergrendene til og med eget meieri. I seterdrifta sin storhetstid midt på 1800-tallet, var det nesten 100.000 setrer i drift. Da var det regnet med at mange gårder hadde flere setre.
Det store flertall av disse setrene er i dag helt borte, nesten uten synlige bevis på at det har vært seterdrift på stedet. På andre setrer er det enda en del igjen, det kan være enkle steinmurer og rester av noe treverk, eller det kan være synlig kulturlandskap etter beiting og setring.
Setrer kunne ligge enkeltvis i landskapet eller flere sammen i ei setergrend, som de gjør i Rendalen. På ei seter var det vanligvis bygninger til boligformål, til melkestell og til lagring av melkeproduktene. Dessuten var det fjøs til buskapen og det kunne være løer til lagring av fór. I deler av Norge der landskapet var bratt kunne en gård ha opptil tre setrer som ble brukt til ulike tider i sesongen.
All denne seterdriften har likevel etterlatt seg enorme mengder av kulturminner både i form av bygninger, rester av bygninger, kulturlandskap, seterdrift og seterhistorier. Denne kulturarven som har en over tusenårig historie er det viktig å bevare. Dette prøver vi ved å legge ut turbokser i nærheten av disse gamle setervollene. I tillegg til at seterlivet den gang var hardt arbeid, oppstod det både i hverdagene og helgene episoder av alle slag. Disse er i ettertid blitt til gode historier.
Mange setrer er også ombygd til hytter og minner i dag lite om en tradisjonell seter. Kun noen hundretall setrer er i dag intakte og i tradisjonell drift. Ved at det er så mange setrer som er helt borte, er det også mye kulturhistorie og mange kulturminner som er helt borte. Derfor er vi heldige som i Øvre Rendal finner 38 gamle setervoller.
Additional Hints
(Decrypt)
V tena