Herfra ble det hele sommeren 1944 sendt meldinger til England om den tyske skipstrafikken på Kristiansand Havn. Det var to Oslo-gutter, Oluf Reed Olsen og Jan Tenvig, som sammen med kristiansanderen Lars "Lasse" Larsen opererte radiosenderen "Makir". Fra toppen av Barlinddalsheia hadde de god utsikt over byfjorden. Sven Nordahl-Hansen skaffet informasjon direkte fra havna. Senderen ble senere flyttet noe lenger vest, på dette stedet ble det i 1995 satt opp en minnetavle på initiativ av Alf Augland og Normann Liene.
Tekst og bilder fra boken "Contact" (1946) av Oluf Reed Olsen;
"Så ble det da terrenget vest for Auglandsbukta som sto tilbake som det eneste brukbare, tross den var fullstendig omkranset av Kristiansands kraftigste militære anlegg. Det var først og fremst Møvig festningsverker som lå et stykke utenfor. Samme veien ut til disse måtte også vi nødvendigvis bruke. Så var det de store militæranleggene langs Rossevannet i sør, den store med de gigantiske bunkers ved Brennåsen og langs veien sørover mot sjøen, og i nord Mandalsveien og de store ammunisjonslagrene. - Alle disse anleggene lå i en sirkel med tre kilometer radius fra Barlinddalsheia, hvor bistasjonen ble lagt.
Det var derfor forståelig at ethvert høyt uttalt ord under konversasjonen den tiden vi drev på der inne, var rene dødssynden. Det ble å hviske hvert ord som skulle sies; det ble å bruke gummisko, uansett regnvær eller sol; kort sagt, det ble å leke gjemsel konstant fire og tjue timer i døgnet. Men tross det lite heldige naboskap, bød posisjonen på store muligheter.
En stor og uunværlig fordel hadde vi på vår side: Terrenget rundt stasjonen var meget ulendt, og folk som var ute og gikk i disse traktene, var mer eller mindre henvist til de faste stier. - Den første leiren ble lagt på sørsiden av selve Barlinddalsheia; hovedteltet godt tildekket av friske barlindkvister og ellers dekket av tett lauvskog; det kamuflerte matteltet, noen meter unna, kloss inntil en fjellvegg og likeledes tildekket; radioteltet om lag ti meter unna hovedteltet, helt skjult i en liten forsenkning i terrenget."
Reed Olsen var også med å drive en lignende stasjon ved Den Omvendte Båt på Skråstadheia, se Radiostasjonen Makir Aquilla for utfyllende informasjon rundt både radiostasjonene og mennene som her satte livet sitt på spill under den tyske okkupasjonen. Anbefaler også boken "Contact" som jeg har referert til her, den er tilgjengelig via ulike antikvariat og (antar jeg) bibliotek, men hvis noen er interesserte låner jeg gjerne bort mitt eget eksemplar av boka også.
Kilder:
Oluf Reed Olsen ”Contact”, 1946 Stranberg & Co. Boktrykkeri
Turkart: Rossevannet, Vågsbygda-Berge
http://digitaltmuseum.no
Om cachens plassering;
Du kan bruke angitt parkeringsplass (ved barnehagen) som utgangspunkt for turen inn, da kan du følge merket løype rundt Grimsvannet og inn mot waypointet i Barlinddalen (kjappeste veien er en av de mange stiene nord for vannet, for deretter å ta løypa direkte sør langs vestsiden av Grimsvannet). Fra waypointet går det en merket løype videre oppover i ura, det vil også være skiltet med "krigsminne" inn mot helleren. 30-40 meter oppover stien/steinura (like ved nytt skilt) vil stien fortsette mot venstre, mens det rett frem vil gå et lite bekkeleie i et juv oppover heia. Her må du følge bekkeleiet langs fjellsiden opp til flere sammenraste store steinblokker, hvor da helleren ligger helt inn på venstre side i juvet. Det går en bitte liten «tre-bro» over til hula/helleren (anbefaler et besøk her), denne er relativt skrøpelig, så vær forsiktig hvis du benytter deg av denne (kan også stege/hoppe over). Selve geocachen er plassert på utsiden av helleren (mindre sjanse for mugglere), anbefaler at du enten leser hintene på forhånd eller i alle fall har tilgang til disse underveis, da gps-forholdene i juvet ikke er spesielt gode. Det vil til tider være en del fluer og mygg i området, har derfor også lagt ut et spoiler-bilde som kan forkorte lete-tiden litt. Har proppet cachen full med bytteting for store og små, samt et FTF-magasin til førstemann.
Etter å ha funnet cachen er det flere mulige veier videre – du kan ta samme veien tilbake (og eventuelt motsatt vei rundt Grimsvannet), det er mulig å gå/klatre videre over hele steinura (lettest inntil fjellveggen mot Barlinddalsheia, men pass på hvor du trår, spesielt i snø!) slik at du kommer inn på stien som går videre rundt hele heia og tilbake mot Grimsvannet, ellers kan du gå noen meter ned og ut av juvet og så følge stien oppover heia, du vil da passere et minnesmerke på fjellveggen til venstre for deg.
