Løvstakk granitten er en granittisk gneis som er en del av det såkalte Øygarden gneis komplekset i vestre Bergensområdet. Bergartene i Øygardskomplekset stammer fra pre-Kambriske og Kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den Kaledonske orogenesen og kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Løvstakk granitten danner en sirkulær region av granittisk gneiser og utgjør en stor del av Laksevåg halvøyen (markert som rosa og mørkere rosa i kartet øverst). Området er i Øst avgrenset av Bergen buene hvor man tydelig kan se av kartet den bueformede strukturen på berg buen i Øst.
En granitt er en bergart som har trengt opp fra dypet som en smeltemasse og størknet. Den består av mineralene kvarts, kali-feltspat (har ofte rød farge), se bildet over og plagioklas (har ofte hvit farge). Det siste er en feltspat-variant som inneholder natrium og kalsium. I tillegg har en granitt noen mørke mineraler som biotitt (glimmer) og hornblende. Når en granitt blir utsatt for tektoniske krefter i jordskorpa, slik som for eksempel under fjellkjedefoldninger, blir den omdannet til en gneis. Gneisen har da fortsatt granittisk sammensetning, men på grunn av deformasjonen blir den båndet og sliret og får ofte masse lyse feltspat-årer som 'svetter' ut av granitten. Det er på grunn av disse strukturene i bergarten vi kaller det for en gneis. Se vedlagte bilder under av en typisk øyegneis. Øyegneis er en metamorf bergart med store, vanligvis ovale krystaller «øyne» eller korn av kalifeltspat i en båndet eller stripet mørk grunnmasse av biotitt-rik gneis. Løvstakkgranitten har karakteristika som en øyegneis (augen gneiss) og båndet gneis hvor denne variasjonen går i øst-vest retning. Se for øvrig spørsmålene 1a og 1b.
Løvstakk granitten har et relativt høyt innhold av de radioaktive grunnstoffene Thorium (50-150 ppm), Uran (20-250 ppm) og Kalium (5-10%). Dette skiller den fra mange andre granitter og gneisser i landsdelen og Norge for øvrig. Spalting (halvering) av de radioaktive isotopene avgir varme noe som fører til at temperaturgradienten fra overflaten og nedover blir høyere i denne bergarten enn i andre typer bergarter i området. Løvstakken granitten er målt til å ha en varmegenereringsverdi på >8 mikroW/m3, dvs det høyest målte i Norge. Tilsvarende verdier for gneisser og granittiske gneiser i området er 4.4mikroW/m3, noe som er vel over gjennomsnittsverdier i Norge. Gjennomsnitt Temperaturgradienter opp mot 38 °C/km er estimert for Løvstakk granitten. Dette er betydelig høyere enn omkring liggende bergarter og gjennomsnittet i Norge.
Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten (bortsett fra i de øverste lagene, hvor temperaturen varierer med årstidene). Stigningen i temperaturen (den geotermiske gradient) varierer med de geologiske forhold; den er lavest i sedimentområder, og høyest i vulkanske områder. Vanligvis stiger temperaturen 20–40 °C per km nedover i grunnen. Som en følge av jordvarmen har grunnvannet på dybder over 3000 m ofte en temperatur over 100 °. Den viktigste kilden til geotermisk energi er spalting av radioaktive mineraler i bergartene og lokal vulkanisme. Området rundt Løvstakken er på grunn av sine bergarter med Uran, Thorium og Kalium innhold antatt å være spesielt gunstig mht geotermisk energiproduksjon.
BKK har på vegne at et FoU konsortium boret en testbrønn for å kartlegge denne bargrunnen. Testbrønnen i Fyllingsdalen er den første testbrønnen for geotermisk varme som er boret på Vestlandet. Ved waypoint WELL ser du termineringen på en test brønn for å undersøke hvordan den Granitt og Gneisholdige grunnen i Løvstakken området kan anvendes for geotermisk energiproduksjon. Brønnen var opprinnelig planlagt til å rekke 1000m dypt, men måtte stoppes ved 514 m pga boreoperasjonelle forhold. Energiproduksjon fra geotermisk energi kan gjøre ved at varmeveksle vann mot den varmere berggrunnen eller ved at vann eller andre kjemikalier varmes opp så mye at den omdannes til damp som igjen driver turbiner som genererer elektrisk energi.
Oppgavene/the questions
Send svarene på spørsmålene vha email adressen til cache eieren som angitt I profilen på Geocaching.com før du logger.
1a. Parker på angitte P1 koordinater ved butikk og gå mot waypoint ROCK dvs de vertikale flatene ca. 4-5m Nord av trafokiosken. Gi din vurdering av bergarten du ser ut i fra den karakteristikken av granitt og gnies som beskrevet over. Er dette en granitt eller en granittisk gneis du har foran deg ? Karakteriser bergarten ut i fra den beskrivelsen som er gitt i teksten over.
1b. Parker på P plass til bensinstasjonen på angitte P2 koordinater og gå mot GZ. Gi din vurdering av bergarten du ser ut i fra den karakteristikken av granitt og gnies som beskrevet over. Er dette en granitt eller en granittisk gneis du har foran deg ? Beskriv bergarten ut i fra den beskrivelsen som er gitt i teksten over.
2. Ut i fra observasjonene gitt ved waypoint ROCK og GZ; I hvilken retning (Øst-Vest) er det mest øyegneis og i hvilken retning har gneisen mer båndet og granittisk av karakteristikk.
3. Noen hus i Bønes og Kråkenes området opplever høye Radonverdier dersom de ikke gjør tiltak med radonduk, aktiv luftig og isolering. Gitt de egenskapene som er beskrevet over for Løvstakkgranitten, hvilket av disse er det som gir radongass og hvorfor ?
4 FRIVILLIG. Gå til waypoint WELL hvor den første geotermiske testbrønnen langs Vestlandet er boret. Ta bilde av deg selv eller din GPS enhet ved dette waypointet.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten spørsmål mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst og ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Sources and further reading:
Store norske leksikon - SNL.no
NGU.no – ngu.no
UiB - http://www.uib.no/aktuelt/45703/byfjell-kan-varme-bergenserne
NRK - http://www.nrk.no/hordaland/vil-varme-bergen-med-lovstakken-1.11336944
BT.no - http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Byfjell-kan-varme-Bergen-2999128.html
BT.no - http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Bergens-grunnfjell-er-tropehett-2579866.html
Wikipedia.org