Slippcontainere på Storflaka
Det anbefales å lese historien beskrevet i cachen «Kirurgen stopper strømper». Her leser vi om dramatiske slipp en kilometer vest for dette stedet, natten den 23. mars 1945.
Det var sørkedalskara som hadde ansvaret for mottak nær Oppkuven. Dette omfattet også Storflaka.
Det tok tid før de allierte turte å organisere slipp nær Oslo. Det første i Nordmarka og Krokskogen var 12. september 1944 ved Båhussætra. Det var Lurigjengen ved Lurikoia (Bernhard # 6) som tok i mot dette slippet.
Slippene i marka nær Oslo var få før i 1945.
Det var få slipperioder igjen før krigsslutt og slipperiodene var noen dager på hver side av fullmåne. Altså ca en gang i måneden.
Mange slipp falt ned i slipperioden i februar, som beskrevet i «Kirurgen stopper strømper». Vinter og vår 1945 var innspurten av slipp for den kommende frigjøringen av Norge.
Det var forsøkt to slipp på Storflaka i februar, men begge flyene måtte gjøre vendereis. Det var dermed ikke før den 23. mars 1945 det kom et vellykket slipp for Kuvegjengen syd for Oppkuven. Bare en drøy måned før krigsslutt. Det var til gjengjeld et stort slipp fra to fly.
Ja, for ikke å glemme det tredje flyet som slapp omtrent 25 tyske fallskjermsoldater. Slippet ble tapt, så "vellykket" er nok en sannhet med modifikasjoner.
I historien leser vi at last to denne natten ble sluppet alt for høyt. Normalt kom slipp fra 2-300 meter over bakken. Men det omtalte slippet kom så høyt at det drev med vinden mot Storflaka i øst. Erik sin historie er sikkert lest?
Kuvegjengen fant ikke slippet før tyskerne kom fra himmelen. Her, en kilometer øst for plassen, ligger fortsatt det som trolig er restene etter slipp to denne natten. To containere, hvorav en i forbausende god stand.
Etter å ha lest historien om slippet på slipplassen Svein den 23. mars 1945, er det fascinerende å treffe på containerne nær 70 år etter. En kan leve seg inn i historien.
Det var som regel 15-20 slike containere og noen større pakker i hvert slipp. Av og til kom to laster på en kveld, som i historien fra nabocachen. Hver var full av tunge gjenstander. Som for eksempel våpen, håndgranater, sambandsutstyr og ammunisjon
Dette skulle midtvinters fraktes lange avstander av slippgjenger som besto av en håndfull karer. Av og til ned mot 6-7 stykker.
I følge D 13s tall mottok distriktet i slipperioden i februar 1945:
- 1503 våpen, fordelt på 273 stenguns, 98 bren guns og 1132 Lee-Enfieldrifler.
- Bortimot 200 000 skudd
- 80 håndgranater og diverse annet utstyr.
Rapportene fra SOE-arkivet viser noe høyere tall.
Etter slipperioden 19. mars til 2. april, gjensto kun den siste under krigen, nemlig 17. april til 1. mai.
Den 7. mai kunngjorde BBC at tyskerne hadde kapitulert. Da kom alle slipp og alt slit i marka til nytte. Norge skulle frigjøres.
Til slutt kan en morsomhet nevnes. Da Erik Erichsen fylte 70 år høsten 1991, holdt Finn Ramsøy, spesialtroppens leder, tale for jubilanten. I talen ble Erik Erichsen ilagt «refs» for at han - mot ordre - hadde møtt fram på droppeplassen «Svein». Våpensjef Odd Øyen var også til stede på festen -og sluttet seg til refselsen
Cachestedet er interessant nok uten slippcontainerne. Dette er starten på Oppkuven-Smeddalen naturreservat. Du ser allerede fra cachen, få meter syd for grensen at her slutter kulturskogen og at nå er det urskog videre. Bare se på treet ved cachen! Herlig åpen blandetskog som du du finner igjen i store områder nord for cachen.
Ikke minst rundt cachen Gamla på Oppkuven.
Kilder:
Marka og krigen (1993), Trygve Christensen
Gutta på skauen (1953), Gamle-Erik (Erik Erichsen fra slippet)