Kristi Rolighet – politisk arnested
Far til Einar Gerhardsen, Gerhard Olsen, kjøpte hytta Kristi
Rolighet i 1919 for 1200 kroner. Gerhard likte ikke tomtenavnet
Rolighet, som fulgte med handelen. ”Da kan den like godt hete
Kristi Rolighet”, sa han, og slik ble det.
Først på 1920-tallet var det harde oppgjør mellom ulike fronter i
arbeiderbevegelsen. Einar Gerhardsen skriver i sin bok
Unge år om en julenatt
han og noen kamerater sikret seg adgang til Ungdomsforbundet i det
gamle Arbeidersamfunnet ved å bryte seg inn på forbundskontoret,
før de dro videre til julefeiring på Kristi Rolighet.
I samme bok forteller han mer om hytta i Bærum:
Det gikk rykter om at den vesle hytta vår ute i Bærum var litt av
et fraksjonsrede for flertallet. At Kristi Rolighet ble nevnt også
under de harde oppgjørene i Moskva, er vel bare et løst rykte, men
at hytta også ble brukt i fraksjonsvirksomhetens tjeneste kan ikke
benektes.
Foreldrene våre brukte hytta om sommeren, Rolf og jeg om vinteren.
Det var bare ett rom, med en liten dårlig komfyr i det ene hjørnet
og tre store køyer over hverandre i et annet. Det hendte at vi var
opptil ni der, tre i hver køye.
Mor og far tok toget til Stabekk og gikk derfra.
Vi brukte helst Holmenkollbanen og gikk fra Besserud.
Var det møte i Arbeidersamfunnet, måtte vi ta siste trikk, og da
ble det sent før vi kom fram.
Den senere landsfader, og ”onkel Einar” på folkemunne, overtok
Kristi Rolighet i 1933, samme år som han giftet seg med sin Werna.
Og snart ble hytta for liten:
I hytta var det bare ett rom og det greide seg så lenge Werna og
jeg var alene. Men så kom Torgunn, og vi måtte holde til på
verandaen eller ved bålplassen etter at hun hadde lagt seg. Så kom
drømmen om en ny hytte. Og vi la planer, og vi tegnet og vi regnet.
En deilig tid.
En arkitekt i arbeiderbevegelsen tegnet like hytter til Gerhardsen
og partisekretæren Haakon Lie. Verre var det å få lån. I de harde
tredveårene var fem mål tomt og to kausjonister ikke god nok
sikkerhet for et lån på 6000 kroner i Arbeidernes Landsbank. Men
med ytterligere to kausjonister ble lånet innvilget og byggingen
kunne ta til, under visse lokale protester:
Tømmeret ble hogd til av en småbruker i Sør-Odal og de to sønnene
hans. Sønnene fulgte lastebilen med materialene til Bærum og satte
opp hytta. Før de var helt ferdig, kom et par karer fra
Bygningsarbeiderforeningen i Bærum og gav uttrykk for misnøye med
at jobben ble gjort av folk fra en annen kommune. Så snart jeg fikk
vite dette, bad jeg dem reise hjem, og takket pent for godt utført
arbeid. Det som stod igjen måtte vi gjøre selv på mørke
høstkvelder. Werna lyste med lommelykt, og jeg satte på bord og slo
spiker for å få den siste døra på plass så vi kunne få låst
hytta.
Under krigen var Kristi Rolighet et fristed for Gerhardsen, men
også et hemmelig møtested, før han ble arrestert høsten 1941.
Lenger oppi Bærumsmarka hadde Martin Tranmæl,
Arbeiderbladets redaktør
og partiets fremste agitator, i mange år hytte på Skollerudåsen. De
var begge ihuga friluftsfolk, og det var Tranmæl som lærte
Gerhardsen at en einerkvist i kjelen gir kaffen ekstra god smak.
Mellom de to hyttene var det til sine tider en viss kontakt. I boka
Felleskap i krig og fred
beretter Gerhardsen om den første turen til Tranmæls hytte etter
frigjøringen:
Da jeg kom inn i skogen litt ovenfor Øverland, kastet jeg meg
overende og begrov ansiktet i duggfrisk lyng og mose. Det var noe
annet enn sandslettene i og omkring Sachsenhausen. Vår egen hytte
var også god å ha. Det var et fredet sted. I blant var jeg der
alene for å være helt i ro med et arbeid. Jeg kunne jobbe litt med
stein og jord, eller med hogging av ved. Også da arbeidet tankene
med saker og oppgaver som jeg ellers var opptatt av, men like fullt
var det en fin form for hvile og avkobling.