Rui
jentene
I boka "Rui-jentene som kom til kongen", blir vi kjent med de to
kortvokste søstrene fra Rui gård. Denne lille husmannsplassen på 15
mål, som lenge tjente under garden Berge, finner en ved å kjøre ned
bakkene ifra Eidsborg mot Dalen. I en av svingene er det et
skilt som viser veien til gården. Parkering utenfor svingen, men
det er trangt om plassen. Det er et lite stykke å gå ifra veien,
men følg sti som også barn kan gå på. Når du kommer frem til
gården, som ligger i den stupbratte lia, kan du selv tenke deg det
arbeide som ble utført med å drive gården. Her var det nemlig
ikke moderne hjelpemidler som hest og kjerre, elektrisitet eller
rennende vann. Alt arbeide ble utført med håndmakt, og vann
ble båret i bøtter ifra bekken/fossen.
Søstrene Ingerine og Gurine hadde mange søsken, men de reiste
tidlig over til Amerika for å søke lykken der. Søstrene ble
igjen sammen med sin gamle far og drev gården slik de alltid har
gjort, uten å klage...
Faren het forresten Johan August Scewenius, født i Båhuslen -
1834.
Søstrene var ikke høye, de målte 120cm., og må ha vært et
underlig syn der de drev med kyr, sauer og tupper etter
gamlemetoden. - Spaden må gå jamnt, var et ordtak de lærte av sin
far i ung alder. Selv om ryggen buet som en skitupp klaget de
aldri... spaden må gå jamnt!
Det var kongen som etter å ha lest en artikkel i avisa om
søstrenes ønske om å få se slottet, tok initiativ til at et besøk
ble ordnet. Søstrene var ikke reisevante...de hadde knapt vært
utenfor bygda før, så dette var noe de virkelig gledet seg til. De
satt klare i veikanten og ventet allerede ved soloppgang, redde for
å ikke bli med på turen. Bilen kom som avtalt kl. 12.00, så de
hadde nok ventet en god stund, ja.
De syntes at kåpene, med de slitte knappene, ikke var fine nok
for å vise seg i fremfor kongen - så knappene ble klippet av og
erstattet med sikkerhetsnåler - fordi de var jo så blanke!
Reisen inn til Oslo gikk med bil, og vel fremme fikk de jo møte
kongen. De var nok litt skuffet over Kong Olav, for ikke satt han
med septer og rød fløyelskappe - slik de hadde lest om i bøkene. En
konge mente de, burde også bære krone på hodet, og ikke røyke
sigaretter som Olav. En virkelig konge smattet på langpipe,
som han blåste store blå ringer fra.
Vel, etter møtet med kongen ble det invitert til lunsj på
Skimuséet. Her ble det mere gøyalt enn godt var.. for damene ble
servert vin, og uten erfaring med drikke går det som regel ikke
greit...
Søstrene hadde en egen teknikk på kaffedrikkinga....de helte
begge to fra koppen over i skåla. Dermed ble kaffen straks
litt kjøligere. Rui-jentene hadde et eget grep rundt skålen -
med lillefingeren, pekefingeren og tommelen oppå, og de to
midterste fingrene under. På denne måten førte de kaffen
stødigere til munnen.
Søstrene fikk et langt og lykkelig liv oppe på Rui. Mange
turister har nok foreviget sitt besøk med et eller flere bilder av
de to bittesmå jentene der de bærer tunge bør eller når de
samarbeider om å slipe øksa på slipesteinen.
Det er kort strekning fra vei
- Short footpath from road - Kurtze strecke an
fuss
Den siste av Rui-jentene døde i oktober 1965, og nå ligger de
sammen med sine foreldre begravet på Eidsborg kirkegård.
Kilde: Knut Eidem: Rui-jentene som kom
til kongen
Innholdet i
cache:
- Loggbok og blyant
- Bytteting
- Muligens noen TBer og coins som vil
videre
Jeg har flere cacher i Tokke /
Vinje - området, og har du tid er du selvsagt velkommen til å
besøke de andre!
