«Vet DU hvordan?»
[NOR]Denne cachen var luke 19 i Adventskalenderen 2011. Pepperkakene er forlengst inndratt og boksen erstattet med en annen, litt mer diskret plassert. Vennligst plasser den tilbake akkurat slik du fant den.
Det er nok mange som har kjørt forbi på ringveien her og sett inskripsjonen «JORDAN» i muren på denne bygningen. De fleste har nok også hørt slagordet «Jordan vet hvordan» og pusset tennene med en børste merket med dette navnet. Men jeg tror ikke det er mange som er klar over hvor gammelt varemerket Jordan egentlig er. Dette er virkelig et stykke Norsk industrihistorie som mursteinsbygingen bak her bare er en liten del av. Fortellingen begynner ikke her, men i København den 22. januar 1809, når Wilhelm blir født som første barn i familien Jordan. Snekkermester Johan Friderich Jordan (1771–1844) og Cathrine Marie Ruch (1788–1872) fikk etterhvert 12 barn. Faren var opprinnelig tysk og hadde fått borgerbrev som snekkermester i København i 1799; moren var dansk. Etter konfirmasjonen i 14-årsalderen, ble Jordan sendt til Kiel for å søke arbeid. Han kom snart til Hamburg hvor han begynte i kammakerlære. Etter svenneprøven vandret han sammen med en god venn, som siden ble kamfabrikant i Hamburg, fra by til by i Tyskland. Han arbeidet også i Frankrike før han igjen satte kursen nordover til København hvor han etablerte sin egen lille kammakerbutikk. Av ukjent årsaker gikk ikke forretningen noe videre. Samtidig var Christiania i stor vekst, så Wilhelm tok sjansen, stengte butikken og tok med seg to kammakersvenner og drog til Christiania sommeren 1837.
Sammen startet de tre opp en beskjeden kammakerforretning på hjørnet av Skippergata og Øvre Vognmannsgate. Samtidig søkte han om statsborgerskap og fikk dette innvilget 19. januar 1838. Etter å ha avlagt sin borgered ble Wilhelm Jordan innskrevet som borger og kammakermester i Christiania. Lykken stod den unge og satsevillige dansken bi og noen år etter ankomsten til Norge er han godt og vel etablert. Så god er økonomien blitt at Wilhelm Jordan gjør sin første betydelige investering. Han kjøper Skippergaten 44 og utvider driften. På denne tiden fantes det ingen børstebindere i Christiania. Jordan hadde ingen kunnskaper, men fattet interesse og satte igjen kurs for Hamburg og hentet hjem den tyske verksmesteren H. Hoffmann til å lede virksomheten. Med på lasset fulgte en håndfull børstebindersvenner, som sammen med sine familier ble med ham tilbake til Christiania. Med satsningen på børstebinderi blomstret bedriften ytterligere opp. For hånd ble det laget et mangfold av børster, fra fine luksusbørster til simple koster og skurebørster.
Chistiania rammes av storbrann 14. april 1858. De fleste gårdene i byens beste strøk ble offer for brannen. Alt måtte bygges opp igjen. Til dette trengte man blant annet oversjøiske tresorter til produksjon av finere møbler, men ingen forretning i denne bransjen fantes i byen. Wilhelm Jordan reiste på nytt til Hamburg, hvor han kjøpte et større parti med tre, vesentlig mahogny. Dette ble starten på en ny stor forretning med utenlandske tresorter og finérproduksjon. Wilhelm Jordan døde 19. mars 1879, 70 år gammel. Han etterlot seg et livsverk som etterfølgerne har forstått å ta godt vare på. Ved sin død var han en velstående mann og en aktet borger av Christiania by. Wilhelm hadde rundt 1840 giftet seg med Nicoline Laurine Larsen. Det var den eldste sønnen, Fredrik Wilhelm Jordan, født 4. september 1841, som skulle føre kammakeri og børstebinderi videre. På denne tiden var dampmaskinen tatt i bruk som kraft for sager og dreiebenker, mens fremstillingen av børstene fremdeles skjedde som håndarbeid. På 1870-tallet ble byens gater fortsatt feiet med bjerkesopelimer. USA var først ute med piassavakosten. Nyskapningen fant fort veien til Europa og snart kom den også til Norge. Det var Fredrik W. Jordan som fikk den hit. Takket være sine forbindelser i Danmark kom han i kontakt med fagmannen Carl Jeppesen, som flyttet til Christiania med sin familie og startet produksjonen av piassavakoster. Jeppesen viste stort samfunnsmessig engasjement og spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Det norske Arbeiderpartiet og 1894-1897 var han partiets formann. Han var dessuten en fremtredende lokalpolitiker og satt 1898-1925 i bystyret. 1917-1919 var han hovedstadens første arbeiderpartiordfører.
Carl Jeppesen var en fargerik og mangfoldig personlighet som for alltid har satt sitt navn i byens historie. Etter hans død i januar 1930 har han fått en gate på Sandaker i Oslo oppkalt etter seg.
I 1902 ble bedriften omdannet til et familieaksjeselskapet A/S W. Jordan Børste & Penselfabrik.
Fredrik Wilhelm Jordan dør i 1911, 70 år gammel. Samme år kom hans sønn, Hjalmar Jordan, som var født 10. april 1887, inn i bedriften. Han holdt seg godt informert om de utenlandske konkurrentenes utvikling og var meget opptatt av å effektivisere produksjonen. Satsing på moderne maskiner og utstyr bedret bedriftens konkurranseevne og ga ytterligere vekst. Under krigsårene 1914-18 var det stor mangel på råvarer. Jordan stod selv som importør og kjøpte inn sine råvarer i store partier gjennom alle krigsårene. Samtidig flyttes virksomheten til Waldemar Thranesgate 75, rett ved Akerselva. Dette ga muligheter for ytterligere å effektivisere produksjonen. Bygningen hadde sentraloppvarming og heis, som ga muligheter for hensiktsmessig intern transport.
Som arbeidsplass betraktet må Jordan, etter datidens forhold, kunne karakteriseres som et godt sted å være. De interne forholdene i bedriften var den gang, som nå, preget av trivsel og godt samarbeide. Streik var det aldri og den gjennomsnittlige ansettelsestiden var meget lang. Tjenestetider helt opp til 60 år var ikke noe særsyn. Jordan fremstår i flere sammenhenger som en sosial foregangsbedrift. Allerede i 1910 ble det opprettet en pensjonskasse. Driften av denne ble helt og holdent finansiert av bedriftens overskudd. «Vi børster hele landet» var slagordet som Jordan benyttet i begynnelsen av 1920-årene. Og den tids markedsførere hadde god dekning for påstanden. Jordans børster var blitt til et begrep. Over hele landet, selv i den minste avkrok var det mulig å få kjøpt bedriftens koster, børster og pensler. Under sine mange reiser i utlandet på 20-tallet så Hjalmar Jordan den store produksjonen av tannbørster og skjønte at dette var noe å satse på. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Når Hjalmar Jordan engasjerte seg i noe, skjedde det målbevisst og systematisk. Produksjonsteknisk var dette en meget komplisert oppgave, og først etter langvarige eksperimenter og tester ble resultatet bra. Den første norskproduserte tannbørsten kunne sendes ut på markedet. Bedriften sikret seg en tomt på Sinsen/Løren i Oslo og bygde landets første tannbørstefabrikk i bygningen bak her. Innflyttingen skjedde i 1933.
Ganske snart dekket Jordan over halvparten av tannbørstemarkedet i Norge. Maskinene til produksjonen ble kjøpt i utlandet og kvaliteten på produktene var snart på høyde med de utenlandske konkurrentene. De første protesebørstene (gebissbørstene) kom på markedet tidlig på 1930-tallet. På denne tiden hadde celluloiden gjort sitt inntog og Jordan bestemte seg igjen for å gjenoppta produksjonen av kammer. Etter å ha hatt suksess med sine tannbørster på det hjemlige marked gjør bedriften i 1936 sine første forsøk på eksport. Det blir opprettet et kommisjonslager i Sverige for tannbørster, vulkaniserte pensler og endel finere børster.
Jordan runder 100 år i 1937 og begynner etterhvert å bli en stor bedrift. Omsetningen var på 1,3 millioner kroner dette året. Virksomheten beskjeftiget 144 personer. Det ble produsert 225 000 tannbørster. 17. juni 1938 døde Hjalmar Jordan 51 år gammel. Han har senere fått en vei oppkalt etter seg på Bygdøy.
Rett før utbruddet av 2. verdenskrig utvidet Jordan produksjonen og kjøpte inn den første sprøytestøpemaskinen i Norge. Under krigen produserte maskinen kammer. Senere ble det produsert tannbørsteskaft av plast, noe som representerte et stort produksjonsteknisk fremskritt. Krigen satte sitt preg på virksomheten. Nye produksjonsmaskiner var ikke mulig å skaffe og bedriften måtte klare seg med det den hadde. Det var viktig å holde arbeidsstokken samlet. Å miste nøkkelarbeidere kunne skape alvorlige problemer. Jordan var den eneste bedriften i sitt slag i landet, så det var vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Ved krigens slutt var Jordan så godt som tom for råvarer. Maskinparken var sterkt nedslitt, men medarbeiderstaben var inntakt og bedriften hadde midler til fornyelse så situasjonen var ikke håpløs. En kraftig opprusting av maskinparken ble foretatt allerede i 1946, samtidig som råvaresituasjonen stadig ble bedre. Salget tok seg opp og kundene stod på venteliste for å få kjøpt børster og koster. Tidlig på 1950-tallet hadde bedriften 2 handelsreisende som dekket hele landet. I de største byene ble det brukt selvstendige agenter. Grisebusten på tannbørstene ble erstattet med nylonbust som ble relansert under navnet "Pronto" i 1954. Samtidig kom slagordet "Jordan vet hvordan" som alle som har vorkst opp på 60- og 70-tallet kjenner.
I 1960 ble en av Jordans ansatte, Roald Aas, olympisk mester på 1500 meter skøyter i Squaw Valley, USA.
Jordan hadde på den tiden 32 forskjellige tannbørstemodeller. Disse var pakket i pappesker og lå gjemt i skuffer bak disken. Det ble nå bestemt at det kun skulle satses på én av disse tannbørstene og denne skulle markedsføres og presenteres i hyllene i de nye selvbetjeningsbutikkene. Produksjon og salg av de andre tannbørstemodellene ble stanset. Det finner nå sted en meget bevisst og strategisk kursendring i bedriftens markedsføring. Jordan begynte å eksponere sine varer i butikkmiljøene og det ble lagt stor vekt på hvordan man presenterte produktene for forbrukerne. Jordan var en av de første bedriftene i Norge som med gjennomtenkt grundighet markedsrettet sin virksomhet.
Tannbørster var et av de få produktene som kunne selges i alle land uten å endre designet. Jordan gjorde sine første vellykkede salgsfremstøt med tannbørster i England, Danmark, Sverige og Finland. Et tannbørstestativ med runde sokler og plass til 12 tannbørster i hver sokkel ble utviklet. Det nye plaststøpte rondellstativet var genialt, da det også kunne skrues fast på hyllene. Stativet ble lansert med stor suksess i hele Vest-Europa i 1960-årene og fortsatte World Wide årene etter. I 1964 var det totale salget av tannbørster kommet opp i nesten 8 millioner og salget på eksport økte med 40 prosent fra året før. Det blir nå besluttet globalt å lansere "Jordan" som et internasjonalt varemerke. 1967, ti år etter at Jordan startet sine eksportfremstøt, går 35 prosent av totalproduksjonen til eksport. Jordan tannbørster var nå markedsleder i 5 land, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Sveits. Tidlig på 60 tallet så også starten på et nytt produkt, Jordans spesielle trekantede tannstikker. Det åpnes en ny fabrikk på Flisa bla.a for produksjon av tannstikker i 1968. Flisa-fabrikken får etter hvert også produksjon av malerpensler og tannbørster. Samtidig blir tannbørstefabrikken i Oslo betraktelig utvidet. Senere, jege vet ikke akkurat hvilket år, ble produksjonen flyttet fra bygningen bak her til nye lokaler på Nedre Rommen i Groruddalen. Senere er all produksjon av børster og koster blitt flyttet utenlands, men tannstikkene produseres fremdeles på Flisa.
Januar 1973 blir en kjendis introdusert for det norske folk. Jonatann fra Jordan ble meget populær blant barn og voksne. Hans oppgave var å hjelpe folk til en bedre tannpleie. Jonatann oppnådde en bred plass i barnas bevissthet gjennom en årrekke. Hele 72 prosent av norske barn mellom 6-12 år kjente til Jonatann og visste hva han stod for. Jonatann-klubben, som ble opprettet noen år senere, hadde på det meste nærmere 7000 medlemmer.
«A/S W. Jordan Børste & Penselfabrik» var frem til 1975 navnet bedriften hadde operert under. Med den sterke økningen internasjonalt var dette et lite praktisk navn. Det ble besluttet å endre navnet til Jordan as. Etter dette har bedriften vokst kraftig ved nyetablering i mange land samt oppkjøp av konkurrerende bedrifter innen tannhelse, malerverktøy og annen relatert virksomhet over hele verden. Omsetningen var over 900 mill NOK i 2010 med 540 ansatte. Mye mer kan skrives om denne bedriften, men jeg slutter fortellingen her. Det er ikke mangel på kilder til Jordans tidlige historie, mens hendelser fra de senere år ikke er særlig godt dokumentert. Ergo har jeg ikke funnet ut nøyaktig når produksjonen ble flyttet ut av disse lokalene. Uansett lever navnet videre både her på murveggen og i samfunnet forøvrig. Et ekte norsk industrieventyr.
Kilder: www.jordan.no. Store Norsk Leksikon samt andre artikler på Norsk Wikipedia. Se også denne filmsnutten på Youtube.
[ENG] The inscription on the wall behind you is just a small chapter in the long history of a Norwegian company, most famous for their tooth brushes and other dental products. The company was established as a combmakes store in 1837 in Christiania (now Oslo) by William Jordan. Later he expanded into manufacturing all kind of brushes. His son, Fredrik Wilhelm, born 1841, came into the company around the turn of the last century and expanded the business further. This building, completed 1933, housed their first production line for tooth-brushes and celluid combs. Later the company moved production from these facilities to Rommen (just a few km north of here) and to Flisa in Hedmark, and later abroad. The company, still family owned, last annual report states a total renevue in ecess of 900 MNOK employing 540.
Please replace the box exactly as found.