2014-påsketur Mystery Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Påsketur
Cachen finner du ikke på oppgitte koordinater. Du må følge meg på en liten påsketur i vinterfjellet for å finne de rette koordinatene:
*******************************************************************
Jeg hadde tenkt meg ut på en liten cachetur i påskehelga, men værutsiktene for dagen var ikke de aller beste. Meteorologene spådde skikkelig vintervær med snø, rundt seks minusgrader, vind fra nord og en liten kuling fra morgenen av. Utover dagen ville snøen avta, men temperaturen ville synke til rundt ni minus. Vinden skulle forbigående spakne litt utover formiddagen, men så øke kanskje til liten storm ut på kvelden!
Etter at den verste vinden hadde gitt seg, pakket jeg i bilen og kom meg av gårde ved 10-tida. I dette usikre været tok jeg ikke sjansen på noen høyfjellstur, så jeg ville nøye meg med tur i skogen og over noen lavere fjellrygger opp mot 400 meter. Der håpet jeg å finne en cache ved en varde på en forhåpentligvis snaublåst topp. På parkeringsplassen var det godt om plass; bare fem andre biler var der før meg. En familie på to voksne og tre barn gjorde seg klar til tur, og oppe i lia så jeg fire skiløpere på tur oppover. Været var nå brukbart med lett snø og ei sol som viste seg innimellom, og vinden var ikke verre enn kanskje laber bris da jeg startet på ski oppover. Men været var variabelt, så etter at jeg hadde gått rundt 20 minutter og kommet meg opp til en høyde på vel 200 meter, økte vinden på igjen til minst liten kuling.
Jeg tok meg en ørliten pause på to-tre minutter og så meg litt om. Fem kråker kom flygende, og de hadde åpenbart litt problemer i den sterke vinden. Ellers var det lite liv å se, men ved et bjørkekjerr kunne jeg se spor etter to harer som hadde funnet seg litt å spise der. Jeg fant det best å se meg om etter et litt mindre vindutsatt område, og i et lite dalsøkk var det plutselig bare en flau vind som nesten ikke var merkbar. Nå hadde det imidlertid skyet skikkelig til og begynt å snø tett, og jeg gikk og satte fine skispor i fem cm dyp snø. Men hvor lenge var Adam i paradis? Ved utgangen av dalsøkket økte vinden igjen til liten kuling, men jeg måtte bare stevne fram mot toppen som var dagens mål. Det er jo heller ikke alltid at det blåser verst på toppene, så jeg håpet på ikke mer enn en flau vind også der slik at jeg kunne sette meg ned og nyte utsikten.
Jeg kom meg over et høydedrag som nådde opp til rundt 350 meter over havet, og nå var vinden snudd mer mot øst og snøværet ga seg. Kursen ble satt ned mot en ny dalbunn, og når jeg kom meg ned i skogen ble det faktisk helt stille. Vindstille! Her passet det å ta seg en skikkelig pause, og jeg fant meg en fin liten barrabb ved en stor stein som var minst tre meter høy. Kaffetermosen og brunostskivene ble funnet fram, og når sola også stakk fram etter ti minutter ble det riktig trivelig å sitte der. Men snart lurte en flau vind seg inn mellom trærne, og da fant jeg ut at jeg ville komme meg videre. Dalen var ikke brei, bare rundt 100 meter, så snart gikk turen opp dalsiden på motsatt side. Skoggrensen ble snart nådd, og da merket jeg igjen vinden. Den økte og økte, og til slutt var det sikkert minst sterk kuling i kastene! Ei lita gruppe på seks små bjørker svaiet stygt i vinden. Men nå var ikke cachetoppen langt unna, så jeg kunne ikke gi meg så lett.
Da jeg var kommet meg opp på flata nær toppen, spaknet igjen vinden til frisk bris. Jeg passerte to store steinblokker, og der skremte jeg opp fire fjellryper som tok til vingene og forsvant over fjellkammen. Snart fikk jeg varden 410 meter over havet i syne, og med vinden i ryggen gikk det fort oppover den slake stigninga. Som forventet var det snaublåst på toppen, og cachen ble raskt plukket fram fra under en stein. Det er gjerne slik fjellcacher er gjemt. Jeg satte meg i le bak varden for logging, og her var det faktisk helt stille; ikke et vindpust nådde meg! Sola stakk også fram fra skyene. Igjen fant jeg fram termosen og koste meg med varm kaffe og en brødbit mens jeg nøt utsikten. Her så jeg ned på sundet der jeg kunne se tre båter på tur.
Men jeg hadde den dårlige værmeldinga i tankene, så jeg kunne ikke bli sittende her så lenge selv om det var trivelig nok. Tilbake mot bilen tok jeg en annen rute for å komme meg fortere ned i skogen, og snart kunne jeg gli over flatene i flott skiføre og bare flau vind. Over et lite høydedrag i 200 meters høyde var det igjen en lett bris, men sola varmet likevel godt. Igjen skremte jeg opp en liten rypeflokk, og denne gangen kunne jeg telle sju forskremte ryper. Over myrene det siste strekket mot bilen blåste det en svak vind, og jeg tok igjen ei gruppe på fem skiløpere som ikke hadde det så travelt i sola. Nærmere klokka seks kunne jeg igjen låse meg inn i bilen, og heldigvis nådde jeg tilbake før det varslede uværet braket løs.
*******************************************************************
Cachen er en litt stor mikro med følgende originalt innhold: Loggbok, blyant og FTF-sertifikat.
English:
The given coordinates are bogus. You have to take the caching hike written in Norwegian in the story above to get the right coordinates. (Maybe I will translate the story into English later.)
The cache is a micro and contains originally log sheet, pencil and FTF certificate.
Sjekk koordinatene dine her:
Additional Hints
(Decrypt)
1 z