Skip to Content

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.

Traditional Geocache

TheManor#2 - Herregården

A cache by KRL69 Adoptert av Dullas Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 5/4/2008
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Herregården fra Grev Gyldenløves tid.

 

Herregården har i dag to etasjer på til sammen tusen kvadratmeter. Huset var Greve Ulrich Fredrik Gyldenløves hjem da han var i Norge, og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. Også Larvik kirke sto ferdig til dette bryllupet. Husets to sidefløyer hadde opprinnelig bare en etasje. Herregården var ingen typisk bygning på den tiden den ble bygd, men den var stor og dominerende. Store deler av Herregården ble restaurert ved kong Kristian 6.s besøk i 1733. Siden stilen hadde forandret seg i løpet av disse årene, har noen av rommene en annen stil.

I Herregården finnes det et kart over Larvik i 1688. Her ser vi jernverka og sagbrukene rundt Farriselva. Torstrand var en fiskelandsby. Greven hadde en stor hage som lå der Torstrand og Mesterfjellet skole ligger i dag. Den hadde mange kampedammer og fontener.

Greven var den eneveldige kong Fredriks mann i Laurvig. I "kammerbordets gemakk" foretok han handel og gjorde avtaler. Dekoren i dette rommet er i dag slik som den var i 1677. Mønstret er som i de europeiske slottene, men her ble det dekorert på tømmer. Da det ikke fantes slike kunstnere i Norge, ble de hentet fra Danmark og Tyskland.

Greven hadde inntekter av alt som foregikk i grevskapet, unntatt fra tollen. Han bodde sjelden på Herregården, men på Akershus som stattholder. Derfor hadde han en oberinspektør som hadde hovedansvaret da han var borte.

Greven hadde det problemet at mange av de ansatte stjal. Derfor skaffet han seg en stor skattkiste hvor alle inntektene skulle legges. Kista hadde tre hengelåser, så hvis det skulle tas ut penger, måtte alle de tre forvalterne være til stede. Skattkista løste ikke problemet, for i stedet for å putte de der, tok de ansatte pengene i sin egen lomme med en gang. Mange av de ansatte syntes nemlig de fikk for dårlig betalt, og forskjellen mellom grevskapet og de vanlige innbyggerne var stor. Det at ansatte stjal, var en medvirkende faktor til at grevskapet måtte selge i 1805.

Lakeirommet var tjenerenes oppholdsrom. Her sto det en billegerovn. Det gikk ikke å putte inn ved i bileggerovnen, men den fikk varme fra hovedovnen i naborommet. Her satt skrivekaren og skrev brev. På den tiden var det få som kunne skrive. I Herregårdens ene sidefløy var bl.a. hovedkjøkkenet, mens i den andre sidefløyen var det for det meste soverom og kontorer.

Før vi kommer til anretningskjøkkenet, kommer vi til "spisebordets gemakk" som var spiserommet. I anretningskjøkkenet ble det laget mat når ikke greven var hjemme. Maten ble laget over grua. Poteten var ikke kommet til Norge ennå, så de spiste mye kålrot og nyper. Forskjellige verktøy som fantes på kjøkkenet var mangletre, som var datidens strykejern, og morter som ble brukt til å knuse krydder med. Kaffekverna var viktig. De fikk nemlig bønnene grønne, så de måtte steke og kverne kaffen selv. Melkesila hadde et kors på seg. De trodde at hvis melka rant gjennom et kors-formet hull, ville den være vernet fra å bli sur. Andre verktøy som hørte hjemme på kjøkkenet var et slags vaffeljern, bismervekt og banketre. Banketreet ble brukt til å banke vaska med, og var en vanlig forlovelsesgave. Den brukes fortsatt i Sør-Amerika.

Lister over bevertningen på Herregården viser at det ved selskaper har blitt servert over 80 retter ved fine middager. Adelen levde på en helt annen måte enn vanlig folk. Ofte var de redde for at det til fine selskaper ikke fantes nok mat i Norge, så de fikk fraktet det fra Danmark med båt.

Farriselva var grunnen til at Larvik by ble grunnlagt. Her ble det drevet mange bedrifter som jernverk og sagbruk. Jernmalmen fikk Larvik fra Arendal.

I riddersalen henger det mange bilder. Man vet hvem alle disse menneskene var, unntatt en av dem. Hun tror de kan være "den grå dame" som skal gå igjen her på Herregården. Det har skjedd mystiske ting, bl.a. har stoler flyttet på seg. Det føles som hun følger deg fra bildet hvor som helst du er i rommet.

 

Kongeinnskriftene

I fjellveggen ved Herregårdsbakken fins noen håndgripelige minner om Larviks spesielle posisjon i grevetiden: Innskrifter fra besøk av danskekongene, grevenes nære slektninger. Det hendte at kongene både innledet og avsluttet sine norgesbesøk i grevskapet, og minnene om dem ble behørig registrert og bevart for ettertiden ved disse innskriftene tvers over Herregården.

Den eldste av dem stammer fra Christan 5's lange Norgesreise i 1685, med ankomst til Helgeroa og avreise fra Stavern og med to pompøse mottakelser i Gyldenløves greveby. Neste innskrift skriver seg fra Frederik 4's besøk i 1704 og så følger minneord om Chrisitan 6's og norgesreise i 1733 og Fredrik 5's ditto i 1749. Fra dette besøket stammer verset som mange i Larvik kan utenat:

"GAA NOGLE SKRIDT I NORD
DER VIDNER BIERGETS ORD
AT FOLKET IKKE GLEMTE
KONG FRIEDERIC DEN FEMTE"

Og på en egen fjellvegg "nogle skridt i nord" finner vi så selve hyllesten til kong Fredrik 5.

I 1840-åra, etter hundre års glemsel, ble mosen børstet bort fra de gamle innskriftene. Den som sørget for det var middelskolens framifrå elev, Sophus Bugge. Men det skulle gå enda hundre år før tradisjonen med kongelig gjestehilsener ble gjenopptatt. Det skjedde 29.september 1946, da kong Haakon 7.besøkte byen på dens 275 års dag. Byens 300-årsdag gjestet kong Olav Larvik og undertegnet den foreløpig siste kongeinnskriften.

 

 



Short English version:



The manor

In 1671, Gyldenløve founded the city of Laurvig (modern-day Larvik), and was named Count of Laurvig. In Larvik, he is remembered for the construction of its main church as well as Herregården (The Manor), which is still one of the largest wooden structures in Norway.

"The High Residence of the Count" - was built in 1677 by the recently appointed Count of Larvik, Ulrik Fredrik Gyldenløve. The Residence is one of the earliest and most important example of Baroque architecture in Norway, adapted to traditional Norwegian log-building.

The interiors are famous for its rare decorations in regency and baroque style.

 

The inscriptions from kings

The rock wall at the Manor are some tangible memories of Larvik's special position in the count time: Inscriptions from the visit of Danish kings, Count's close relatives. It happened that the kings both began and ended his visit to Norway in the county, and memories of them were properly recorded and preserved for posterity in these inscriptions across the manor house.

The oldest of the inscriptions come from Christan 5's long travel in Norway in 1685, with the arrival to Helgeroa and the departure from Stavern and two pompous receptions in the town of count Gyldenløve. Next inscription came from Frederick the 4 visits in 1704 and then follow the obituary about Chrisitan the 6 and the travel in Norway in 1733 and Frederick the 5 ditto in 1749.

In the 1840s, after centuries of oblivion, the moss was brushed away from the ancient inscriptions. The one who made it possible was the middle school's outstanding student, Sophus Bugge. But it should go even one hundred years before the tradition of royal guest greetings were resumed. It happened 29.september 1946, when King Haakon the 7 visited the town on its 275 birthday. The city's 300-year anniversary the king Olav visited Larvik and for the time being signed the latest royal inscription.

 

Original contents:

Not Tradeable

- Logbook
- Pen
- Pencil sharpener

Give aways

- Micro-FTFC(First to find certificate)




Additional Hints (Decrypt)

[Norsk:] V ra swryyfcerxx bt onx ra yøf fgra.
[English:] Va n pyrnintr naq oruvaq n ybbfr fgbar.

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)



 

Find...

  • Grev GyldenløveNorges stattholder og greve av Larvik, Ulrik Fredrik Gyldenløve i sine velmakstsdager, her med sin eksotiske kammertjener, negeren Christian Hansen Ernst. Maleri i Eidsvollsbygningen. Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 - 1704) var sønn av kong Frederik 3. og dennes utenomekteskapelige forbindelse med Margaret Pape, var stattholder i Norge og greve av Larvik, der han blant annet lot oppføre Herregården, som han giftet seg i 16. august 1677.
  • Herregården ovenfra
  • Herregården#1
  • Herregården#2
  • Herregården#3
  • På innsiden
  • SPOILER#1
  • SPOILER#2

638 Logged Visits

Found it 599     Didn't find it 12     Write note 15     Temporarily Disable Listing 2     Enable Listing 2     Publish Listing 1     Needs Maintenance 4     Owner Maintenance 3     

View Logbook | View the Image Gallery of 26 images

**Warning! Spoilers may be included in the descriptions or links.

Current Time:
Last Updated: on 2/17/2018 7:27:51 AM (UTC-08:00) Pacific Time (US & Canada) (3:27 PM GMT)
Rendered From:Unknown
Coordinates are in the WGS84 datum

Return to the Top of the Page