Talgje, Marmorbrudd Traditional Geocache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
I berggrunnen på Nord-Talgje finner vi flere steder den verdifulle bergarten marmor. I 60 år gav disse forekomstene arbeidsplass for mange menn. I dag finner vi minner om denne virksomheten i form av dagbrudd og vegrester ned mot sjøen.
Bergverksdriften i marmorbruddet på Nord-Talgje startet i 1898. Det var Stavanger Cementvarefabrikk som drev gruvene. Arbeidsstokken var ganske stor. Ola J. Talgø – eller Ola Stykkje som de gjerne sa – var bas. Men de arbeidet helst turnus, i hoggbalen og etter innhøsting. Når de sluttet en arbeidsbolk, sa Ola gjerne: ”No har de pengar nok!”
Omkring 1920 tok Berdines Solberg over, og han holdt det gående til det var slutt – i omlag 40 år. Karene lesset steinen på små vogner og hadde tipp, taubane og flatbunnede prammer til å frakte steinen. I den eldste tiden var det helst store båter som førte steinen utenlands. Mennene hang i trosser og anker mens båtene ble lastet. En gang holdt det på å gå gale med en båt som lå i Helgøysundet. Den slet fortøyningene og begynte å drive. Det var storstorm, og det så farefullt ut, men de greidde å berge båten.
Fra 1925 var det mindre båter som gikk til Stavanger med lastene. Etter hvert som de tok ut marmor, kom karene lenger og lenger ned i berggrunnen. Skulle de fortsette, måtte det pumper til for å få ut vannet. Et Sandnesfirma var interessert i å ta over, men svenskene hadde vært store konkurrenter, og det endte med at gruvene ble langt ned omkring 1960.
Store inntekter var det ikke for arbeidsfolkene den første tiden. De fikk en krone dagen for hundreårsskiftet og to kroner og femi øre omkring 1910. Og det minket etter hvert med arbeidsstokken, de siste årene var det bare 4-5 mann.
Marmor
Marmor er en krystallisk bergart som i hovedsak inneholder et kabonat-mineral. Den er som oftest hvit, men kan også finnes i gule, røde og grå varianter. Vanlig marmor består mest av kalkspat eller kalsiumkarbonat. Ellers finnes det ofte litt kvarts, glimmer, diopsid, tremolitt og grafitt i marmor. I Norge ligger de største marmorforekomstene i Troms, Nordland og Møre og Romsdal. De blir drevet for prydstein til byggningsformål, til jordbrukskalk og for industrielle formål.
Additional Hints
(Decrypt)
AB: Haqre/onx fgrvare haqre sheh
RA: Haqre/oruva ebpxf haqrearngu n cvar