Øverland Gård AD#22
Øverland, gårdsnr. 23 i østre Bærum, Gamle Ringeriksvei 123–125. Omtalt i et diplom fra 1347 og Rødeboken fra ca 1400 som Efraland og Øfraland, den øverste gården. I 1700 er Ofverland øde og Haffverødenevnt som underbruk. Hele gården var kirkegods til reformasjonen i 1537. Deler av gården ble da krongods, andre deler tilhørende Oslo Hospital og Nesøygodset. Senere kom dette over til Bærums Verk.
Øverland var en av de større kalkgårdene i Bærum, med eget brudd og ovn, begge lå nær dagens Steinsskogen gravlund. Gården leverte, sammen med Oxehoved (Blommenholm), i 1601 kalk til Akershus festning, året etter 15 tonn kalk til det nystartede Eiker kobberverk. Et skifte i 1691 forteller om «6 limovner kalk a 17 lester, verdi 76 rdl. som var ødelagt».
Gården ble samlet under én eier på 1700-tallet, senere igjen delt og samlet igjen av Peter Hansen Øverland (1858–1942) i 1912.
I 1711 fikk brukeren Peder Jensen kjøpt kronens part av general Trischler og i 1737 Oslo hospitals del av Øverland. Peder Jensen hadde alt i 1698 fått kjøpt Bærums Verks part, av Anna Krefting.
Hans Pedersen, sønn av Peder Jensen overtok gården i 1744. Han døde i 1770.
Sønnen Petter Hansen hadde i 1758 fått skjøte på halvparten og overtok resten av Øverland da faren døde. Han drev gården til 1799. Datteren Kari, gift med Hans Haakonsen Tveter på Oust, fikk en tredjedel og sønnen Hans, resten av Øverland.
Hans Pedersen kjøpte Hans Oust sin del. I 1828 er Hans Pettersen oppført som eier av Øverland sammen med sønnen Petter. Øverland ble delt da sønnen i det andre ekteskapet, Kristofer Hansen fikk skjøte på Øverland, vestre og Petter Hansen på Øverland, Østre, i 1828. Deres far, Hans Pettersen, døde i 1831.
Øverland ble i 1826 matrikulert med 295 dekar innmark, 7 hester, 28 storfe og 32 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øverland, «med andele af Haug og Horsle», oppført med 725 dekar dyrket jord og 3226 dekar skog og annen utmark, 332 frukttrær og 40 bærbusker, 9 hester, 69 storfe, 47 høns og 2 ender, samt en mengde gårdsredskaper
Østre (øvre) Øverland
Petter Hansen fikk, som nevnt, skjøte på denne del i 1828. Han kjøpte i 1838, Skallum Stabekk og Søndre Haug. Søndre Haug har senere hørt til Øverland gård. Petter Hansen døde i 1845, og Hans Pettersen overtok Østre Øverland, etter faren. Han kjøpte Høvikodden i 1845. I de siste årene bodde han på Høvikodden sammen med datteren Karoline.
Petter Hansen Øverland overtok Østre Øverland etter faren i 1884. Han var en meget dyktig gårdbruker. Petter Øverland var medlem av «12-mannsklubben af 5te December 1896», et sosialt og faglig forum for flere av de største bøndene i Asker, Bærum og Aker, samt andre fremtredende personer innen norsk landbruk. Han og søsteren Caroline var blant Bærums mest velstående personer. Begge var ugifte og barnløse og forærte større beløp til Haslum kirke og andre gode formål. Petter Øverland eide dessuten Søndre Haug og Skottebråtansom tidligere var kjøpt, og i tillegg Høvikodden.
Peter Øverland testamenterte hele gården (og gården Høvikodden) til Selskapet for Norges Vel (SNV). Etter hans død i 1942 ble Østre Øverland løst ut på odel av Ole Petter Rostad (1937–) etter overskjønnssak. Rostad var da 5 år, og beslektet gjennom en søster av Petter Øverlands far (Anne Kristine,gift Hoff). Hans slekt hadde vært på Øverland siden 1690.
Etter gårdsdelingen i 1943 ble Østre (øvre) Øverland, bruksnr. 1, på 230 dekar innmark og ca. 1500 dekar skog. Selskapet for Norges Vel forpakter jorden på Østre Øverland og driverden sammen med jorden som de selv eier. Drengestua og stabburet er gamle, men av ukjent alder. Våningshuset er fra ca. 1700, restaurert i 1960-årene. Flere bygninger har vært og er utleid til lager, møbelhandel, soppdyrking m.m. Innmarka på Østre Øverland ble i 2003 tatt i bruk til golfbane.
I fossen ovenfor veibroen lå Øverland sag og kvern. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord.
Utlåven Øverlandslaet er, sammen med utlåven ved Store Stabekk gård, de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum. En fin gammel høstningsvei går fra Griniveien forbi utlåven og over Øverlandselva til Øverland. Her, mellom elven og Griniveien, brente Tiedemanns Tobakksfabrikk våren 1946 opp flere billass med Mahuni, den beryktede og illeluktende krisetobakken fra krigens dager.
Vestre (nedre) Øverland
Kristofer Hansen fikk i 1828 skjøte på denne del av Øverland, etter at faren Hans Pettersen delte gården. Kristofer Hansen kjøpte Skottebråtan av Hosle i 1840. Kristofer Hansens datter Maren ble første gang gift med Hans Andreas Hovind fra Ringerike. Hans Hovind var eier i 1888. I 1903 var Maren Hovind Johansen eier. Hun ble gift pånytt med Gustav Johansen. Petter Øverland kjøpte Vestre Øverland i 1912, og drev de to gårdene som et bruk til han døde i 1942.
Bruksnr. 2, har siden 1947 tilhørt Selskapet for Norges Vel. Selskapet har drevet Vestre Øverland som vanlig gårdsbruk med en del forsøksvirksomhet. Gården er på ca. 450 dekar dyrket jord og ca. 1500 dekar produktiv skog. Til gården hører stor frukthage og aboretum (botanisk hage av skogstrær). Det drives forsøk med dyrking av engvekster.
Våningshuset ble oppført i teglstein omkring 1860 av Hans Andreas Hovind, som var inngiftet på gården. Huset har de siste år blitt utleid til fest- og møtelokaler for sluttede selskaper m.v.
Stabburet er bygd omkring samme tid. Sidebygningen er antakelig fra 1750. Senere er det bygd nye driftsbygninger.
En bauta ved inngangen er reist av SNV til minne om gårdsbestyrer Carl Edwin Fleischer, som ble skutt ned og drept under en razzia på Øverland 11. januar 1945. Han var gårdsbestyrer da Petter Øverland drev gården.
Plasser og bruk under Øverland
Øverland hadde mange husmannsplasser. Lille-Gardlaus, bruksnr. 3, ble fradelt til Godthaab rekonovalesenthjem i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene Haslum og Skotta; i dag GodthaabRehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under den annen verdenskrig tjente Godthaab som hjem for Lebensbornbarn.
Andre plasser under Øverland var Svingen; langs Ankerveien lå Lønli og Bakken, og langs Murenveien plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, Nygård og Muren. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Saghytta, som ligger ved krysset Ankerveien–Murenveien, tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.
Kilder: ”Stedsnavn i Bærum”, 1987. Samarbeid mellom Arne Mohus og Bærum Oppmålingsvesen ”Øverland” fra ableksikon.no (Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon)
Cachen: Boksen er en L&L-boks med loggbok og bytteting.
Vennligst gjem den som du fant den.
English summary:
Øverland Gård is documented back to 1347. Until 1537 the farm was owned by the church in Norway. After the reformation the farm was crown land, and some parts owned by the Oslo Hospital and Nesøygodset. Later owned by Bærums Verk.
The farm was united as one through the 17th century, separated later and united again in 1912 by Peter Hansen Øverland (1858–1942). He managed the farm until he died. Peter Øverland was not married and had no children. He testamented the whole farm to Selskapet for Norges Vel. In 1943, Ole Petter Rostad got Øverland Østre (east) on freehold, after a trial. His family had been on Øverland since 1690.
The characteristic brick house at Øverland Vestre (west) was built around 1860
The cache:
The box is a L&L box with log book and tradable stuff.
Please hide it as you found it.
The cache is winterproof.