Skip to Content

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.

EarthCache

Ritland impact crater/Meteorittkrateret i Ritland

A cache by Caching bat Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 5/17/2011
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
3.5 out of 5

Size: Size: not chosen (not chosen)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Ritlandkrateret - The Ritland Crater



For 540 millioner år siden +/-30 millioner år (omtrent ved begynnelsen av kambrium), traff en meteoritt, som var omtrent 100 - 150 meter i diameter, bakken her i en fart av omtrent 25 km/s og dannet et krater på 2,7 km i diameter og 400 meter dypt. Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas ha fordampet i smellet. Store steinblokker ble slynget flere kilometer ut fra nedslagpunktet. Her var da et grunt hav og krateret ble senere fylt med sedimenter. På grunn av at disse sedimentene lå nede i en grop, har de vært relativt godt beskyttet og ikke blitt nevneverdig omdannet ved senere tiders bevegelser i fjellgrunnen. Derfor inneholder de fremdeles synlige fossiler fra den kambriske tidsalderen, så som trilobitter, hyolitter, og brachiopoder. De har også vært beskyttet for erosjon, blant annet under istiden. Selv om mesteparten av krateret i dag er blottlagt, er fremdeles den østre delen av krateret fylt med sedimenter i form av svart skifer. Disse danner en loddrett vegg, med en skråning av løs nedrast skiferstein nedenfor. Tilsvarende sedimenter fra omkringliggende områder er mer omdannede (dette skjedde fremforalt under den kaledonske fjellkjededannelsen i silur og devon) og kalles fyllitt. Bildet viser fyllitt fra Stavanger.



Krateret ble oppdaget i år 2000 av geologen Fridtjof Riis og har senere vært objekt for videre forskning, blant annet med støtte fra Forskningsrådet. Det endelige beviset for at det dreier seg om et nedslagskrater kom i år 2008, da man fant mikroskopiske kvartskorn med et karakteristisk mønster av sprekker (såkalt shocked quartz), som bare kan dannes ved ekstremt høyt trykk, som oppstår ved slike nedslag.

Tusenvis av meteoritter har truffet Jorden i løpet av de 4,5 milliarder år den har eksistert, men sporene av de fleste har forsvunnet i prosessene, som kontinuerlig påvirker jordskorpen. Bare 176 er identifisert i hele verden. Dette er det andre på norsk fastland. Det første kjente er Gardnoskrateret i Hallingdal. I Sverige er 6 blitt identifisert og i Finland 11. Et av de mest kjente meteorittkraterne i verden er Chicxulubkrateret på Yucatanhalvøya. Dette er omtrent 180 km i diameter og ble dannet for 65 millioner år siden, da en meteoritt med en diameter på omtrent 10 km, traff Jorden. Dette nedslaget endret klimaet kraftig for en tid og førte trolig til en masseutryddelse av liv på Jorden, som markerer slutten på Krittiden. Ritlandkrateret er altså mye mindre, men har sikkert hatt en stor lokal påvirkning.

På grunn av den lange tiden siden nedslaget i Ritland og de prosessene som har påvirket landskapet siden dess, er det ikke så lett å se ved første øyekast at det dreier seg om et nedslagskrater. Det er likevel lett å se gropen i landskapet, og sedimentene, som fremdeles ligger i den østre delen av krateret. Ser man litt mer nøye på det blottlagte fjellet i krateret, ser man fort at dette er noe helt spesielt. Større og mindre steiner ligger som innstøpt i en masse. Dette er det knuste fjellet, som senere på ny er blitt hardnet till fjell gjennom millioner av år. Slikt fjell kalles breksje. Spesielt i sør kan man også i en bratt østvendt vegg, se skrånende lag av masse, som ble slynget ut ved nedslaget.

I dag er krateret et naturskjønt område med to små vann og en myr, som er et fredet naturreservat. For å komme til krateret tar man veien fra Hjelmeland mot Meland, hvor man tar av mot sør. Man parkerer ved elven Kleivalandsåna, hvor det finnes en fin parkeringsplass. Derfra kan man gå langs en grusvei, som stort sett følger elven mot øst. Etter omtrent 2 km kommer man inn i krateret. Hvis man følger veien videre og tar av på stien som går mellom de to vannene, går man over fjell, som man tydelig kan se at en gang har vært knust. Hvis man fortsetter opp skråningen på sørsiden, vil man på høyre side kunne se de skrånende lagene av masse, som ble slynget ut ved nedslaget. Etter hvert får man også en flott utsikt over hele krateret.


For å logge cachen:

1) Gå til nullpunktet for koordinatene. Se på steinene i breksjen i det blottlagte fjellet. En av steinene ligner litt på en fisk. Det er den samme som vist på bildet. Mål den største diameteren på steinen (fra snuten til haletuppen).

2) Nevn et eksempel på en gruppe svære dyr som døde ut ved tiden for dannelsen av Chicxulubkrateret?

3) Sammenlign den svarte skiferen, som man finner biter av overalt i krateret, men særlig i øst, med fyllitten på bildet. Hva er den tydeligste forskjellen og hva kan være årsaken til denne?

4) Send e-post til cache-eier med svarene på de tre spørsmålene.




In English:

540 million years ago +/- 30 million years (approximately at the beginning of the Cambrian), a meteorite with a diameter of approximately 100 - 150 m hit the ground here with a speed of approximately 25 km/s, and caused a crater with a diameter of 2.7 km and a depth of 400m. The bedrock was crashed and partly melted, while the meteorite is believed to have evaporated. Large rocks were thrown out several kilometres from the point of the impact. There was a shallow sea at Ritland at the time of the impact and the crater was later filled by sediments. Because these sediments were deposited in a depression, they have been relatively well protected and not been subject to notable metamorphosis during subsequent movements in the bedrock. Therefore they still contain visible fossils from the Cambrian period such as trilobites, hyolithes, and brachiopods. They have also been protected from erosion, e.g. during the ice age. Even though most of the crater is free of sediments today, the eastern part is still filled by sediments in the form of black shale. These form a vertical wall, with a slope of loose pieces of shale below. The same kind of sedimentary rocks from the surrounding areas have been subject to more metamorphosis (espedially under the caledonian orogeny in the Silurian and Devonian) and are called phyllite. The picture shows phyllite from Stavanger.

The crater was discovered in the year 2000 by the geologist Fridtjof Riis, and has since then been subject to further research with support from e.g. the Research Council of Norway. The final evidence that the crater was caused by an impact, was achieved in 2008, when microscopic grains of quartz, with a characteristic pattern of cracks (so-called shocked quartz), were found. Shocked quartz can only be created when subjected to the extremely high pressure, which is created at an impact.

Thousands of meteorites have hit the Earth during the 4.5 billion years it has existed, but the traces of most of them have been eradicated by the processes, which continuously affect the crust of the Earth. Only 176 impact craters have been identified in the world. This is the second one on Norwegian main land. The first one identified is the Gardnos crater in Hallingdal. In Sweden 6 have been identified, and in Finland 11. One of the most well known impact craters in the world is the Chicxulub crater on the Yucatan peninsula. It is roughly 180 km in diameter and was created 65 million years ago, when a meteorite, with a diameter of approximately 10 km in diameter, hit the Earth. The impact caused a severe change of the climate for a period, which probably caused the mass extinction of life on Earth, which marks the end of the Cretaceous period. The Ritland crater is far smaller but probably had a strong local effect.

Because of the long time elapsed since the impact at Ritland, and the processes, which have subsequently changed the landscape, it is not easy at first glance to identify the location as an impact crater. It is, however, easy to see the depression in the terrain, and the sediments, which still fill the eastern part of the crater. At a more thorough look of the exposed rock in the crater, one can easily see that it is something quite special. Larger and smaller stones are like cast in a more homogeneous mass. This is the crushed rock, which has again become hard rock though the millions of years. Such rock is called breccia. Especially in the south one can also in an east-facing wall, see sloping layers of masses, which were ejected at the impact.

Today the crater is a beautiful area with two small lakes and a wetland, which is a natural preserve. To get to the crater, follow the road from Hjelmeland to Meland, where you turn south. It is possible to park at the river Kleivalandsåna, where there is a nice parking place. From there it is possible to walk along an unpaved road, which roughly follows the river to the east. After roughly 2 kilometres you enter the crater. If you follow the road further, and take on to the path, which passes between the two lakes, you walk over rock, which can clearly be seen to once have been crashed. If you continue on the path up the slope in the south, you can see the sloping layers of ejecta to the right. Eventually you will also get a beautiful view over the whole crater.

To log the cache:

1) Go to the point of the coordinates and look at the stones in the breccia in the exposed rock. One of the stones slightly resembles a fish. The stone is the same as shown in the picture. Measure the largest diameter of the rock (from nose to tail).

2) Give an example of a group of large animals, which became extinct at the time of the creation of the Chicxulub crater.

3) Compare the black shale, pieces of which can be found in the whole crater, but most abundantly in the eastern part, with the phyllite in the picture. Which is the most notable difference, and what might be the reason?

4) Send an e-mail to the cache owner with the answers to the three questions.

Additional Hints (No hints available.)



 

Find...

21 Logged Visits

Found it 19     Write note 1     Publish Listing 1     

View Logbook | View the Image Gallery of 13 images

**Warning! Spoilers may be included in the descriptions or links.

Current Time:
Last Updated: on 11/15/2017 3:27:30 PM (UTC-08:00) Pacific Time (US & Canada) (11:27 PM GMT)
Rendered From:Unknown
Coordinates are in the WGS84 datum

Return to the Top of the Page