Skip to Content

<

KORNSJØ TB-HOTEL

A cache by obear Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 08/04/2013
Difficulty:
3 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Kornsjø er et lite idyllisk sted på grensen til Sverige og stedet fortjener å få et lite hotell. Kornsjø TB-Hotel  er et lite hotell som ligger lett tilgjengelig ved grensen.

Håper mange vil finne seg tilrette i hotellet, selv om det ikke er plass til mange TB om gangen.

Velkommen til Kornsjø TB-Hotel.


Tøffelfabrikker på Kornsjø.

Visste du at det har vært flere tøffelfabrikker på Kornsjø og i omegn? I 1905-06 ble det på Munkholmen garveri, i en sidebygning, innredet en tøffelfabrikk. Man skulle lage tøffelbunner og benytte fettlæret som var produsert i garveriet Dette pågikk i 2-3 år. Salget gikk bra , men driften ble innstilt p.g.a dårlige priser i markedet. Det bodde også en kar som het August Hansson på Kornsjø. Han drev en liten tøffelfabrikk noen år. Han rosemalte også møbler for folk og var i tilegg en god landskapsmaler. I 1938 bygde Harald Holmsen en større tøffelfabrikk ved Sundet. Krigen kom og fabrikken var ennå ikke klar for drift. Holmsen startet, under krigen, i den nedlagte trevarefabrikken på Lineset .Etter krigen kom driften i gang ved Sundet. Det ble produsert opptil 80 par tøfler pr dag og det var flere arbeidsplasser ved bedriften. Bunnene som ble produser her var populære da fresemaskinen som ble benyttet var avansert og freste en halvrund fordypning til storetåa. Det ble også laget støvler med trebunn som ble solgt til fiskerne på vestlandet og i Nord. Karl Åmodt var aktiv i fabrikken og produserte damesko og andre lærvarer da det var tilgang på farget lær. Holmsen døde i 1950 og deretter ble det kun produsert tøffler på deltid. Det var Hans Holmsen og Arnt Hansen som sto for dette. Etter hvert opphørte driften og i 1953-54 var det stopp. Etter dette har bygningen blitt benyttet til forskjellige aktiviteter som samlingssted for ungdom ,verksted, stall og feriebolig. Bygningen eksisterer fortsatt og eies av Marit og Jan Hansen. -Jan Hansen, September 2012.

Bakeri på Kornsjø

 

Bilde etterlyses!

Visste du at A H Vigen besluttet å bygg et et bakeri på Kornsjø i 1891-1892? Hensikten var å levere bakevarer til foretningene slik at man ikke var avhengig av brødleveranser fra Halden.

Brødsalget var så så stort at han mente dette måtte lønne seg. Det ble ansatt en baker og driften kom i gang. Det ble bakt gangbrød, grovbrød, grislebrød, hvetekake, vörtekake, hveteboller, winerbrød, småkaker og franskbrød.

Mest gikk det av grislebrød eller surbrød som det også kalles, de veide 800 gram og kostet kr 0,17 pr stk. For 1 kr fikk man 6 grislebrød. En stor vörtekake kostet kr. 0,10. prisene steg med noen øre etter hvert. Bakeriet ble leiet ut til forskjellige bakere. Driften fortsatte fram til 1927. - Jan Hansen, September 2012.

 

Ysteri på Kornsjø

 

Bilde etterlyses!

Visste du at det i 1890 årene ble startet et ysteri på Kornsjø? Ysterieier var Alexander Larsson fra Brålanda i Sverige. Han eide flere ysterier og ville nå forsøke seg på Kornsjø.

Et mindre hus ble bygget og en stor kobberkjele til å koke ost i ble montert. Kjelen var 1.5 meter i diameter og 70 cm dyp. Det ble også skaffet osteformer til 3 kg oster – kun en størrelse. Råstoffet kom med jernbanen fra Brålanda. det var en mann og en kvinne ansatt ved ysteriet Det ble kun produsert mysost.

Prisen på mysost var dengangen kr 0,30 pr kg for fet ost, og kr 0,21 pr kg for mager ost. Ysteriet holdt på i 2-3 år. - Jan Hansen, August 2012.

 

Garverivirksomhet på Kornsjø

Visste du at metallvarefabrikken på Munkholmen etter noen år ble ombygd til garveri. Fabrikkeier J. T. Halvorsen, garvermester Dahl, Harald Skjæggerød og A H Vigen ble enig om at man burde kjøpe fabrikken og starte med garveri. Det skulle produseres fettlær og plattlær. Plattlær var en tykkere sort lær som ble brukt til sæler og kjøretommer til hester, til drivremmer ved sagbruk osv. Det arbeidet totalt 10 mann inkludert garvermester Dahl ved garveriet. Imidlertid sa garvermesteren opp sin stilling etter noen år. Han hadde kjøpt seg et garveri i Halden.

Det ble ansatt en garverimester fra Bergen, men kostnadene ble for store og virksomheten opphørte etter bare et par års drift. Det ble gjordt ennå et forsøk på å få garveridriften i gang da garvermester Dahl hadde solgt garveriet i Halden og kom tilbake til Kornsjø igjen. Heller ikke denne gangen ble det langvarig drift. Først etter at C. B. Moræus overtok garveriet sammen med sin sønn Gøsta ble det kontiunitet i drifta. De startet på slutten av 30-tallet og holdt det gående i mange år. Erik Moræus drev også en handskefabrikk i tilknyttning til garveriet .

Garveriet er fortsatt intakt med sin gamle maskinpark og Bengt Moræus har fortsatt en begrenset produksjon av elglær her. – Jan Hansen, Juli 2012.

Landhandleri på Högen

 

Bilde etterlyses!

Visste du at A H Vigen bygde en filial av Kornsjø Landhandleri på svensk side ved Högen. Da Vigen ikke var svensk statsborger måtte han gå i kompaniskap med en svenske. Dette ble Axel Andersson som hadde vært ansatt ved Vigens forretning på Kornsjø i flere år.

Under 1. verdenskrig satte den svenske regjeringen strengere restriksjoner for utlenninger og ha virksomhet i Sverige og skatter og avgifter økte. I august 1917 solgte Vigen motvillig sin del av forretningen til A Andersson. - Jan Hansen, Juni 2012.

 

Munkholmen, Kornsjø.

 

Bilde etterlyses!

Visste du at i 1896/97 ble det bygget et ovnstøperi og metallvarefabrikk på Munkholmen, Kornsjø. Det var direktør Woxen, Oslo som startet virksomheten O. Riegels ble ansatt som bestyrer og hans sønn var ingeniør  ved fabrikken.

Det var både norske og svenske fagarbeidere. Arbeiderne trengte bolig og Svenn Skjæggerød bygget en arbeiderbrakke (i år 1900)  ved Sundet. Her var det 6 leiligheter og to hybler i 3. etg. Fabrikken var i virksomhet noen år og etterspørselen var god , men driften opphørte tidlig på 1900 tallet  p.g.a store omkostninger og økt konkuranse. – Jan Hansen, Juni 2012.

 

Norskehandel i gamledager.

Visste du at svenskene kjørte mange mil med hest og vogn for å handle på Kornsjø. Mange kom også med tog på Dalslandsbanen fra Mellerud. For det meste kjøpte de rugmel, hvetemel, sukker, brød, frukter, gryn, flesk, kreaturfor, og gjødning.

Fra 1886 til 1892 fikk svenskene kjøpe hele sekker med mel. Sekkene veide 100 kg. Fra 1892 ble kjøpet begrenset til 50 kg.

Prisene den gang var for eksempel rugmel 12 øre, stekeflesk 60 øre og sirup 20 øre pr kg.

Det foregikk også byttehandel hvor svenskene kom med bondesmør, huder og skinn, honning, egg, voks og talg. Varene ble videresolgt til grossister i Halden og Oslo. – Jan Hansen, Juni 2012.

 

Første butikkene på Kornsjø

Visste du at i 1886 åpnet den første butikken på Kornsjø av Anders Hartvik Vigen. Våren 1885 ble det bygget et hus med butikk like ved riksveien bak jernbanestasjonen. Dette er det samme sted hvor Kornsjø Landhandleri holder til i dag. Landhandleriet har, så vidt jeg vet, kun med et kort avbrekk, vært i drift siden. I dag driver Unni Trollnes den tradisjonsrike butikken.

I løpet av noen år etter etableringen økte handelen voldsomt ettersom mange varer var billigere i Norge enn i Sverige.

Første januar år 1900 åpnet Svend Skjæggerød butikk  i den nybygde Skjæggerødgården. Gården inneholdt , i tilegg til butikk, fem leiligheter. Etter hvert  (1939) overtok S Martinsen butikken. Nina Holm har i dag en antikkforetning i de tidligere butikklokalene og leilighetene er fortsatt i bruk. – Jan Hansen, Mai 2012

Additional Hints (Decrypt)

TP - 000

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)



Return to the Top of the Page

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.