Røros Kobberverk EarthCache

Kobbermalm, bergart som inneholder nok kobbermineraler til å kunne anvendes som råmateriale for fremstilling av metallisk kobber.

Kobber forekommer naturlig i ca. 160 forskjellige mineraler. De økonomisk viktigste er de som er bundet til svovel (sulfider): kobberkis (chalkopyritt, CuFeS_2), broket kobber eller bornitt (Cu5FeS4) og kobberglans (chalkositt, Cu2S). I varme og fuktige strøk finnes i tillegg flere viktige kobbermineraler som dannes sekundært ved atmosfærisk påvirkning og forvitring i dagnære deler av kobberholdige sulfidforekomster, eksempelvis cupritt (Cu2O), tenoritt (CuO) og malakitt (Cu2CO3(OH)2) m.fl. I kobbermalmene opptrer kobbermineralene oftest i blanding med forskjellige andre mineraler av større eller mindre verdi. Ved gruvedrift må de verdiløse bestanddelene fjernes i størst mulig grad og de verdifulle konsentreres i egne konsentrater.

Kobber finnes i mange store malmforekomster med vidt forskjellig geologisk opptreden og dannelsesmåte. Etter dannelsesmåten kan de deles inn i fire hovedtyper: 1) magmatiske, 2) hydrothermale, 3) vulkansk-sedimentære og 4) sedimentære malmer (for nærmere forklaring, se malm). I de tre første hovedtypene er kobberet skilt ut under ulike stadier av avkjøling og størkning av bergartssmelter (magma) i jordskorpen. I den fjerde typen er kobberet kjemisk utfelt på hav- eller sjøbunn, uten noen synlig vulkansk tilknytning eller medvirkning. De viktigste kobbermalmforekomstene hører til følgende typer:

Magmatiske kobbernikkelmalmer

Oftest av prekambrisk alder med ujevn global fordeling. Viktigst er forekomster ved Sudbury i Canada, i Australia, og i Russland, bl.a. på Kola. Mange små, nedlagte forekomster i Norge; størst av disse er Flått nikkelgruver i Evje.

Hydrothermale kobbermalmer

Hydrothermale kobbermalmer der kobberet er «kokt» ut av sure, granittiske bergartsmelter og avsatt i små sprekker og årer. Når store bergartsvolum gjennomsettes av et nettverk av slike årer, taler man om de såkalte «porphyry copper»-forekomstene. Disse er spesielt utbredt i Stillehavsregionen, særlig i et belte langs vestkysten av Sør- og Nord-Amerika. Malmtypen står for en vesentlig del av verdens kobberproduksjon og -reserver. De fleste av disse er dannet i tærtiær, dvs. av relativt ung alder.

Vulkansk-sedimentære malmer

Vulkansk-sedimentære malmer er utfelt direkte fra varme kilder på havbunnen. Forekomstene er gjerne svovelrike og består ofte av massiv svovelkis, samt en del kobberkis og sinkblende. Typen er globalt utbredt, også i tid. De største enkeltforekomstene ligger i Huelvadistriktet i Spania og tilgrensende områder av Portugal, med drift tilbake i romersk tid. Mange av de gamle og tradisjonsrike bergverkene i Norge har hatt denne malmtypen som reservegrunnlag, bl.a. Vigsnes Kobberverk på Karmøy, Folldal Verk, Løkken Gruve (Orkla), Røros Kobberverk, Grong Gruber og Sulitjelma Gruber.

Rene sedimentære kobbermalmer

Rene sedimentære kobbermalmer finnes i enkelte meget store felter med vid utbredelse; mange store og rike forekomster av senprekambrisk alder ligger som perler på en snor i det «Sentral-Afrikanske Kobberbelte» i Zambia og Kongo (Zaïre). I Europa finner vi den noenlunde tilsvarende, men fattigere Kupferschiefer (jfr. kobberskifer). Denne er dannet i permtiden, og har meget stor utbredelse i Tyskland og Polen

Verdensarvsted

I 1980 kom Røros bergstad med smeltehytta på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, som første industristed. I 2010 ble hele cirkumferensen innlemet, og verdensarvområdet Røros omfatter dermed et areal på over 6000 km^2 .

Spørsmål som må besvares og sendes til CO for å logge denne Eartcachen:

1. Her finner man en steinmur, disse steinene er hentet fra gruvene. Beskriv forskjellene på disse steinene og hvorfor tror du de er forskjellige?

2. Hva står du på her?

3. Hvordan ser steinene ut her og hva kan du si om disse?