Freidigbakken - Hoppbakker i Østmarka #5 Traditional Geocache

[NOR] Cachen er en militær matboks, omlag 30x10x20cm inneholdende loggbok og noen bytteting.
[ENG] The cache is an aluminium container about 30x10x20cm holding a log book and some tradeables.

Grane og Freidig - Freidigbakken

Hopprenn i Gammel'n 1922

[NOR] Dette er cache nummer fem i en serie på seks cacher som bringer deg til steder i Østmarka hvor det en gang lå en hoppbakke. Beskrivelsen til Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken gir deg en introduksjon til hele serien.

Husk å notere opp tallene for bonuscachen i denne serien!

I det som nå er bydelen Nordstrand, hadde vi på begynnelsen av 1900-tallet blant andre Fredig, stiftet 1891, sammenslått med Nordstrand IF i 1919, og Idrætsforeningen Grane, stiftet 1893 - opptatt i Freidig i 1905. Drakten som benyttes av Nordstrand håndball og fotball idag er identisk med den som Grane bar når de vant Norgesmesterskapet i fotball ved å slå Odd Grenland 2-0 i 1902. Grane var en ren gutteklubb med omlag 50 medlemmer. Aktiviteten dreide seg først og fremst om konkurranseidrett. Til tross for at dette, hendte det at de også arrangerte damerenn. Men dette dreide seg trolig om å rekruttere kvinner til premieutdelingen med påfølgende bankett. Freidig hadde en mer sosial profil og var åpen for alle (også de ubemidlede), og holdt renn for begge kjønn. Sin storhetstid hadde klubbenfram til århundreskiftet. Den kjente skiløperen, hoppdommeren og administratoren Axel Huitfeldt spilte en viktig rolle – han hadde nylig flyttet til Nordstrand. I løpet av de seks første årene fikk Freidig 270 medlemmer av begge kjønn fra Nordstrand og Ljan, dvs. en femtedel av beboerene, og den var allerede fra starten en av de største skiklubbene i landet. Sin første hoppbakke anla de ved Leirskallen. Klubben anså som sin største oppgave å legge forholdene til rette, og motivere for skiturer i Østmarka. Og det ble særlig lagt stor vekt på rydding av løyper. I 1892 leide Nordstrandklubben to skihytter, en ved Øvre Leirskallen og Bremsrud ved Nøklevann.

Hopprenn i Fredigbakken 1933

I likhet med andre klubber på den tiden hadde også Freidig som et av sine hovedmål å bygge hoppbakker, og å arrangere renn. I Freidigbakken som ble anlagt ved Øvre Leirskallen, holdt klubben sitt første renn allerede i 1892. Denne første Freidigbakken var for øvrig den mest betydelige hoppbakken på østsiden av byen, inntil Sarabråtbakken ble anlagt omkring 1900. Grane hadde også sin hoppbakke ved Øvre Leirskallen. I 1902 bygget Grane en ny og imponerende hoppbakke, denne gang ved Vestre Leirskallen. Etter at klubbene slo seg sammen ble denne bakken hetende Freidigbakken. Dette var en av landets aller første med oppbygd stillas. Her ble det holdt flere gode landsrenn på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang telte stilen adskillig mer enn den gjør i dag. Det ble gitt karakter fra toppen av tilløpet til svingen på sletta. Nordstrandguttene satset i høy grad på en elegant stil. De jobbet med å tilegne seg teknikken med tuppa ned og strak kropp, framfor den med opptrekk. Etter en galant Kristianiasving på sletta, var det ikke uvanlig å avslutte med et dypt bukk for de fremmøtte damer. Granes beste utøver var Wilhelm Wettergren. Han ble blant annet tildelt pokal for kjekkeste hopper i Holmenkollen i 1903.

Kart over bakkene ved Leirskallen

Kartet viser hvordan hoppbakkene var plassert. Den første Freidigbakken (1) og Granebakken (2) startet begge med tillløp omtrent på tunet til gården Øvre Leirskallen. Bakken ble kallt Gammel'n (2) når den nye Granebakken (3), var ferdig i 1902, og denne igjen ble døpt om til Freidigbakken når Grane slo seg sammen med Freidig i 1905. Av disse tre bakkene er det ingen spor tilbake, men i området rundt de to eldste bakken kan man ane hvordan det har vært. Cachen er plassert inni vilnisset omtrent der hoppet på Gammel'n må ha ligget. Området rundt den store Fredigbakken er totalt endret og bygget ned med bolighus. Nordstrand IF bygget en ny hoppbakke ved Leirskallen i 1935.

Slalombakken i Leirskallen. Hoppbakken til Nordstrand IF til venstre.

Restene av denne bakken, markert som (4) i kartet, ligger inneklemt mellom slalombakken i Leiskallen og motorveien. Nærmest veien ligger unnarennet på en 15-20-meters bakke som faktisk overlevde til innpå 90-tallet. Av den store bakken er fyllingen som utgjorde kul og unnarenn bevart og brukes av de 'gærneste' gutta som nedfart i slalombakken. Lenger oppe i lia finnes det flere betongblokker som var fundament for trestillaset som dannet tilløpet.

Aktiviteten i Østmarka

Medlemmene ryddet løyper og gikk mye på ski i Østmarka, og i 1892 leide de seg inn på Guldsmeden. Dette var mange år før Skiforeningen startet sitt arbeide med løypenettet øst for byen. Til Guldsmeden gikk de hver lørdag ettermiddag i samlet flokk fra Nordstrand og Ljan, over Leirskallen og Nøklevann. Søndagene ble brukt til skiturer og til skileik og hopping i bakkene i området. På hjemturen søndagskvelden brukte de tyrifakler. Etter fire år flyttet de fra Guldsmeden, da de i 1896 fikk en leieavtale med Thomas Heftye på Bremsrud ved Nøklevann (Heftye eide både Sarabråten og Bremsrud). Oslo Skiklub leide også på Bremsrud i en periode, men jeg har ikke brakt det på det rene om Freidig og Oslo Sliklubb delte lokaler. Hvis man følger dalsøkket sørover fra Bremsrud mot Ødegården finnes restene av enda en hoppbakke, omtrent 100 meter nord for Ødegården. Hvem som bygget bakken ved N59 52.266 E10 53.072 og når den ble bygget har jeg ikke klart å finne ut.

Vågheim - Freidighytta

I 1916 sto foreningens nye og flotte skihytte klar på Skytten ved Elvåga. På hytta, som fikk navnet Vågheim, var det både servering og mulighet for overnatting. Stedet var faktisk i flere tiår framover, sammen med Guldsmeden, det mest benyttede turmål i Østmarka. Vågheim, også kalt Freidighytta, hadde god plass for overnatting og ble mye brukt av klubbens medlemmer de første årene. Foreningen stod for mye av løypenettet omkring Nøklevann, Skytten og Elvåga, og trafikken av vanlige turgåere tok seg veldig opp i 1920-årene. Vågheim ble solgt til Oslo Ynglingeforening/Gamlebyen KFUM allerede i 1923 og på 30-tallet tok Skiforeningen over redusterte aktiviteten til servering i helgene i vintersesongen. Elvåga ble dirkkevannskile i 1941 og etter krigen kom kravene om riving.Vågheim ble imidlertidig ikke revet, men kjøpt av major Nikolaysen i 1948. Bygningen ble plukket ned stokk for stokk og fraktet og gjenoppført som bolighus i Ole Messelts vei 1 på Trosterud, like ved inngangen til Lutvann leir hvor majoren var kommandant. Resten av bygningene ved Skytten ble revet i 1951. Majoren bodde i huset sammen men sin familie de første årene. Senere har huset blitt brukt av Trosterud IL (stiftet 1979) som fremdeles bruker bygningen til sammenkomster og møtevirksomhet.

Mot slutten av første verdenskrig startet Freidig med opparbeidelse av Munkerud idrettsplass, den senere Niffen. I 1919 slo Freidig seg sammen med Nordstrand IF, og fortsatte under navnet Nordstrand IF. Kort tid etter blåste det vaklevorne stillaset i Freidigbakken ned. Det ble ikke bygget opp igjen, og en epoke i Nordstrands idrettshistorie var forbi.

Kilder: Søndre Aker Historielag, Østensjø Historielag samt artikler tilgjengelige på nettet.

[ENG] This cache is the fifth in a series of six caches that marks out remnants of jumping hills in Østmarka. Please refer to Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken for an introduction to the caches.

Remember to write down the numbers for the bonus-cache!

In the start of the 1900s there were several sports clubs at Nordstrand. Idrættsforeiningen Grane, founded 1893, joined Fredig 1905, which in turn, was founded in 1891, and joined Nordstrand IF in 1919. (The colours used by Nordstrand handball and football today is identical to the one used by Grane when they won Norway Football Championship by defeating Odd Grenland 2-0 in 1902.) During the first six years, Fredig attracted 270 members, more than 20% of the population of the district. Both clubs constructed ski jumps in the area around Leirskallen. The largest, Fredigbakken, completed in 1902, was regarded as one of the most significant hills in this area east of Oslo. The club rented from 1892 a cottage at Guldsmeden, and from 1896 a cottage at Bremsrud. Later, in 1916, a lodge, called Vågheim, was built at the eastern shore of lake Elvåga close to the small farm Nordre Skytten. Vågheim was taken down in 1948 and transported to Lutvann and re-erected as a house for major Nikolaysen who then was the commander of Camp Lutvann. The house still stands and is utilized as club house for a local sports club. The cache is placed about where the first Grane-hill was located. See (1) and (2) on the map. Even if the area is transformed due to building and landscaping, it is not hard to see the profile of slopes of the two hills. Closer to the motorway, at (4), you will also find remnants of two hills build by Nordstrand IF in 1935. The smallest hill, closest to the motorway, was sporadically in use into the 1990s.

Sources: Søndre Aker Historielag, Østensjø Historielag, articles found on the net with some assistance by Google.