Abstrakt kunst er en kunstbetegnelse som hovedsakelig benyttes om nonfigurativ kunst, det vil si malerkunst som ikke forestiller eller etterligner gjenstander.
På begynnelsen av 1900-tallet var begrepet mer brukt også om kunstretninger som bare forvrengte det som var sanset, og man snakket etter hvert om grader av abstraksjon. Kubismen er eksempel på dette, der ofte tittelen på bildet viser hva kunstneren arbeidet ut fra. Også hos, for eksempel, Piet Mondrian kan en se en utvikling fra figurative via kubistiske til helt abstrakte motiver. Fra om lag 1910 vokste den abstrakte kunsten fram, mye på grunn av Pablo Picasso og Georges Braque eksperimenter. Den russiske kunstneren Vasilij Kandinskij skapte figurløse og musikalske bildekomposisjoner. Dette regnes gjerne som den første rene abstrakte kunst. I boken Über das Geistige in der Kunst: Insbesondere in der Malerei (1912), fremmet han et teoretisk grunnlag for abstrakt kunst.
Abstraksjoner er ikke ukjent fra tidligere tider. En kan si at linje- og bølgedekor på gjenstander er abstrakte. Både Bibelen og Koranen har bestemmelser om at man ikke skal etterligne levende vesener. I begge religioner ga dette støt til stor kreativitet når det gjelder akseptable utsmykninger, der Alhambrapalasset i Spania er et godt eksempel. Kunstretningene som oppsto omkring 1900-tallet skilte seg imidlertid ut ved at det var frihet til å uttrykke seg figurativt, men man valgte å gå andre veier.
kilde: wikipedia
Mye av den lettilgjengelige informasjonen om abstrakt kunst forteller om europeiske kunstnere og stilretninger, derfor har jeg her tatt med et bilde av en av de fremste kunstnerene fra en annen kultur. Herr N'guage er en av dem som har definert stilretningen "murabba'ai", som er sterkt inspirert av "De Stijl" og andre rendyrkede retninger som vokste frem på 20-tallet.
"lambobin da kake son" av Esola N'guage