Dette var en del av X-Mjøs kalenderen 2019.
I Norge er det en koselig tradisjon og henge ut et kornnek til fuglene til jul. Det er gjerne nek av havre som blir brukt. Når og hvordan denne skikken er oppstått er usikkert, men det nevnes første gang i skriftlige kilder i kilde i 1753, hvor Erik Pontoppidan beskriver skikken på Vestlandet. På 1700-tallet skal presteskapet ha fordømt skikken som hedensk, og det er derfor blitt gjettet på at juleneket opprinnelig kan ha vært et førkristent vinteroffer. Andre forskere har tolket julenek som et beskyttelsesmiddel mot onde makter, som et offer til en vegetasjonsguddom, som et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd eller som en magisk bestikkelse for å hindre at fugler skulle ødelegge neste års avling. Skikken kan også ha hatt utspring i at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul eller rett og slett at en syntes det var fint å se på.
Motivet med et kornbånd festet på en staur med småfugler, og spesielt dompap i, er et kjent og kjært motiv på julekort.