Hisåsen optiske telegraf. Traditional Cache

Optisk telegraf på Hisåsen

Dette er en lett tur, og når man kommer fram er det en vakker utsikt over skjærgården. Hisåsen er et vakkert beliggende flatt fjellplatå bare 77 moh. Men siden det ligger langt ut mot havet på strekningen mellom Risør og Tvedestrand, får vi imidlertid en fantastisk utsikt derifra.

Du kan komme til Hisåsen fra flere kanter, men dersom du skal parkere bil kan det gjøres for eksempel i nærheten av N 58 41.469 E 9 09.792. Følg grusveien opp bakken til N 58 41.252 E 9 09.964. Herfra er det blåmerket sti til toppen. Du kan også parkere ved N 58 41.281 E 9 11.993, følge veien som går i sørlig retning til N 58 40.918 E 9 11.674. Også herfra går det blåmerket sti til toppen. Begge veivalg er ca 2 – 2,5 km hver vei.

Turen passer også for barn, for den er ikke så lang eller uveisom. Den går på sti og litt på vei - gjennom skogsterreng - og etter hvert mot toppen, på svafjell mellom furutrær fram til platået der varden og den optiske telegrafen står. Og utsynet fra toppen er vidt og åpent.

I steinvardens vestside finner du en bok som du kan skrive deg inn i, evt. med en liten hilsen til de som kommer etter deg. Eller beskrivelse av turen, været osv.

Det blir en fin rundtur dersom man besøker de andre tre cachen som er her ute:

Sundsdalstoppen, Kvennkilen og Sildeheia.

English: This is an easy trip. The top is only 77 m over the sea, between Risør and Tvedestrand. But because it is near the coast you will meet a beautiful view over the sea and islands.

You can reach the top from different positions. If you have to park a car, try N 58 41.469 E 9 09.792. Follow the gravel road up the hill to N 58 41.252 E 9 09.964. Then you can follow the blue marked path to the top. You also can park at N 58 41.281 E 9 11.993, follow the road at south to N 58 40.918 E 9 11.674, and then the blue marked path to the top. Both routes is about 2.5 km one way.

Bjørnehiet

På østside av toppen, og litt nedenfor er det en hule i fjellet der det i tidligere tider var et bjørnehi. At det har vært bjørn i området vitner navn som Bjørndalen, Bjørndalskjerr, Bjørnholla, Bjørholt, og flere. For å komme til bjørnehiet må du gå til N 58 40.564 E 9 10.597 og så gå mot syd. Selve bjørnehiet finner du på N 58 40.511 E 9 10.635

English: The bear’s lair is located a little below and east of the top. Go to N 58 40.564 E 9 10.597 and then south to N 58 40.511 E 9 10.635. Many places in the area has name with bear (bjørn) in it: Bjørndalen, Bjørndalskjerr, Bjørnholla, Bjørholt

You can get a nice trip in the vicinity if you visit the three other caches:

Sundsdalstoppen, Kvennkilen and Sildeheia.

Optisk telegraf

Dette er et varslingsanlegg som befinner seg på toppen av Hisåsen. Anlegg er en kopi, satt opp på 1990-tallet, av det som har vært der siden Napoleonstida! Disse telegrafene kom som erstatning for de tidligere brukte flaggsystemer.

I flere europeiske land var det i bruk optiske telegrafer. Stasjonene lå på høyder og fjellkammer nær kysten og i 6-8 kilometers avstand fra hverandre. Oppe i mastene var det montert lemmer som kunne dreies om en horisontal akse. Mastene kunne på denne måten vise forskjellige signalbilder alt etter hvilken kombinasjon av "åpen lem" og "lukket lem" som ble vist. Hver signalstasjon hadde vakt. Det var fri sikt mellom hver stasjon. Langs en slik kjede av signalmaster var det mulig å overføre et signal.

Våren 1809 ble linjene østafjellssatt i stand, nordafjellsvåren 1809 og vestafjellsvåren 1810. Samtidig ble linjene på noen steder lagt om, fordi klaffene med hav eller luft som bakgrunn var tydeligst å lese. Det ble på de mest brukte linjene satt opp to master på hver stasjon, dette for å sende meldingene like raskt begge veier. En test viste at en melding tok fem kvarter fra Stavern til Christiania. Det vil si at meldingen gjennomsnittlig brukte 2 minutter per stasjon. Etter sigende kunne en få en rekordrask melding fra Bergen til Christiania på bare tre timer.

Den optiske telegraflinjen kom til å strekke seg fra Hvaler til Namsos. Den østenfjelske linjen gikk vest til Hitterøy ved Flekkefjord, den vestenfjelske linjen over Stavanger by og Bergenhus festning til Fedje, den nordenfjelske fra Stadlandet om Kristiansund og Kristiansten festning til Folda. 1300 km lang var "brutto"-linjen og 175 stasjoner omfattet den. De ytte ganske annerledes effektiv tjeneste enn flaggsignallinjen som for øvrig ikke hadde rukket lenger enn til Bergenskanten. De to armer med tilsammen 6 svingbare treluker eller "klapper", kunne signalisere 229 tegn.

Vaktmannskaper i signalhyttene forteller at det var stridt og svekkende for synet konstant å være på utkik med kikkerten. Den eneste fordel ved jobben var at de unngikk utkommando til orlogs, og at de en gang i måneden mot fastsatt betaling kunne få utlevert 1/2 tønne rug fra kornmagasinene, der disse var for hånden.

Hva så med den militærpraktiske nytten av dette tidens beste hjelpemiddel på området? Vi vet at kysttelegrafen i juli 1812 tilkalte Arendalsflotiljen til slaget ved Lyngør da den danske fregatt "Najaden" ble ødelagt av en engelsk orlogsmann. Og to år senere ble en trefning mellom svenske og norske sjøstridskrefter i Kristianiafjorden hindret ved at Christian Frederik ga telegrafisk ordre om tilbaketrekning av den norske flåten. Men det kunne ikke gå i lengden å holde det kostbare apparatet i drift, så mye mer som stasjonsutstyr lett ble skadet og ødelagt ute i det værharde kystområdet. Da så ufreden og krigsfrykten var over, forfalt hele signaltjenesten. 18. november 1814 utgikk skriv fra 2. departementet at telegrafen skulle nedlegges og personalet dimitteres. Ved utgangen av året var det ikke mer liv i den optiske telegraf i Norge.

Dersom du ønsker å lese mer om emnet kan du gjøre det her. Du finner også mer interessant stoff fra Risør Museum

English short version: Optical telegraph

This is a notifying system from the period of Napoleon. The copy on the top of Hisåsen was built between 1990 and 95. Several European countries used this system. They were constructed on top of hills and mountains near the coast, 6 to 8 km apart from each other. In the mast there were several dropsides. The combination of position of them gives the different signals. With 6 dropsides they could send 229 signals. In a test the mean time delay in each station was 2 minutes. A super fast signal could reach from Bergen to Christiania (Oslo) in 3 hours!

In 1809 and 1810 there was built 175 signal stations from Hvaler to Namsos, a distance of 1300 km. But in 1814, when the fear of war was over, the optical telegraph in Norway was put down, it was too expensive.