Historikk
Det skal ha vært klatret pa "pinaklene ved Hauktjern" allerede i 1884. Hovedaktøren skal ha vært Carl Diriks, fyrdirektør og kjent humoristisk tegner. Han skal også ha hatt med "damer i touget”. Selskapet var gjester på Sarabråten, som ble eid av Den Norske Turistforenings første formann. Slik går det en linje til den egentlige norske klatretradisjonen - hvis historien er riktig!
Opplysninger i senere klatrelitteratur tyder på at feltet er benyttet sporadisk av de fleste generasjoner klatrere. Først i de siste åra har klippen på ny vakt interesse. Fra 1989 har aktiviteten vært meget stor. Dette har resultert i at antall ruter har blitt mangedoblet. I 1990 kom også en ny trend idet man begynte åpne mange nye lette ruter.
Gamlefeltet
Beskrivelse av Hauktjern klatrefelt
Klippene er spredt rundt om nordenden og vestsiden av tjernet. Noen klipper stuper også i tjernet. Typisk for feltet er at det har mange formasjoner, frittstående pinakler, diedere og egger. Klippen har varierende høyde og er ca 40 meter på sitt høyeste. Veggene er øst-vendt. Hauktjern byr på flotte naturomgivelser, og klippen nord for tjernet ligger i et verneverdig omrade. Med den store aktiviteten i det siste, er det viktig at området ikke utsettes for unødvendig slitasje. Det er fint å bade i tjernet.
Veslefeltet
Geologi - for spesielt interesserte
Grunnfjellsområdet, som grovt sett avgrenses av svenskegrensa, Oslofjorden og nordenden av Mjøsa domineres av en rekke ubestemmelige gneiskomplekser. Et av disse er de grå gneiskompleksene som er meilom 1600 og 1800 millioner år gamle (eller muligens eldre!). Det meste av klatringen på Oslos østkant foregår på disse gneisene.
Gneis er en omdannet bergart. Den er dannet ved en prosess kalt metamorfose som betyr at en omdanning har funnet sted under høye trykk- og temperaturforhold. En slik omdanning foregår gjerne på store dyp og ofte i sammenheng med aktive jordskorpeprosesser (vulkaner, platekollisjoner). Gneiser kan dannes avhengig av det opprinnelige materialet samt trykk og temperatur. Ser vi på mineralinnholdet i gneisene kan vi si noe om metamorfosegraden.
På Hauktjern har vi gneiser som har vært utsatt for kraftig metamorfose. Mineralet granat er et indeksmateriale i så måte, og kan bl.a observeres som rødaktige boller i steinen rett bak bålplassen ved Gamlefeltet. Et annet materiale som er av stor betydning for klippens kvalitet er muskovitt (glimmer). På Hauktjern observeres lokale variasjoner i glimmerinnholdet. Grå-veggen i Gamlefeltet f.eks., inneholder mye glimmer, noe som gir en oppflaking/defoliasjon. Mindre glimmer gir mer kompakt fjell, noe vi finner stedvis på hovedveggen, men enda mer uttalt på nabofeltet Hellerud. Ellers består bergarten hovedsaklig av de vanlige mineralene kvarts, biotitt og hornblende.
Karakteristisk for Hauktjern (og Østmarka generelt) er at sprekke/forkastningsretningen er nord-sør. Legg merke til at glimmermineralene som regel ligger parallelt med forkastningsretningen. Dette er grunnen til at de få syd- (og nord-)vendte veggene på Hauktjern virker fastere enn de som er øst- (og vest-)vendt.
Av andre geologiske fenomen på Hauktjern, kan nevnes klumpene som tilsynelatende er limt på ruten "Men vi er jo menn". Opp til venstre for denne ruten vil en se en gang med den mørke bergarten basalt (samme som på Kolsås). Det meste av gangen er erodert bort, men restene av gangen tjener nå som tak på denne ruten.
Kilde: Klatrefører for Oslo og omegn.
Hovedfeltet
Cachen er en del av serien Klatring i Østmarka som består av cachene:
Klatring i Østmarka - Hellerud
Klatring i Østmarka - Buldring
Klatring i Østmarka - Hauktjern
Klatring i Østmarka - Bonus
I loggboken finner du viktig informasjon for å finne koordinatene til Klatring i Østmarka - Bonus.
Vær obs på bratt terreng ved cachen! Det er ikke nødvendig med klatring for å finne cachen, men det er flere bratte klipper i nærheten. Det finnes to veier for å komme seg ned til klatrefeltet der cachen ligger, enten via en smal passasje mellom noen klipper, eller ved å gå på oversiden (vest) av klatrefeltet, og komme inn nord-vestfra. Cachen er en liten plastboks.