Franzefoss gamle kalkmølle. Traditional Cache

I 1916 kjøper skipsreder W.B. Markusen Hamang gård i Bærum. Etter skylddelingsforretning i 1857 over Tokerud Østre, ble ”vandfallet Franzefossen kallet, tillige med en jordstrimmel som vi særskilt har solgt til kjøpmann Schreiner og Nøsted”, skilt ut. Eiendommen var i 1916 en del av Hamang Gård sammen med husmannsplassen Elvebråten og Nordjordet. At ”Franzefossen” har fått navn etter Knud Frandzen, en aktiv forretningsmann i Bærum på 1600-tallet, syntes det å være bred enighet om. På eiendommen var det, før første verdenskrig, drevet med vekslende hell kalksteinuttak, garveri og annen mindre industrivirksomhet.

Tilskyndet av ny kunnskap om bruk av finmalt kalksteinsmel i jordbruket som ”gjødningskalk”, bestemte eieren seg for å utnytte kalkforekomsten på Hamang basert på kraft fra Franzefossen. Kalkstein av utmerket kvalitet ble påvist i marken av statsgeolog Arne Bjørlykke. Anlegget ble påbegynt i 1918 og var ferdig i 1919. Det var da anlagt dam, turbinrenne med turbin og generator for kraftforsyning. Knuse og maleanlegget besto av Svedala knuser med transportør, elevator, separator og Kent-mølle. Bygningen som var tegnet av arkitekt Kristian Hjalmar Biong, ble oppført i tegl og er i dag restaurert som ”Franzefoss Gamle Mølle”. Oppføring av anleggene og igangkjøring av driften medførte ingen protester. Interessen konsentrerte seg om oppdemming av elven og hvilke konsekvenser dette hadde for naboene, veien og laksen. Således ga ”Kvindehjemmets styre” tillatelse til å forhøye vannstanden 11. september 1918. Etter å ha ”erholdt godgjørelse” på 250,- ga også eier av Grønning, Erik Kleve, tillatelse. Den gamle mølla er nå kulturstasjon.