Huldregrytene - ST&L#10 Traditional Cache

En jettegryte er en rund grop i erodert fjell, dannet i en breelv mot slutten av siste istid ved at smeltevannet satte stein og grus ('rivestein') i roterende bevegelse. På den måten ble bergrunnen slipt ned.

Formen som dannes ligner på ei gryte og fordi folk før trodde at trollene stod for utformingen, kalles den en jettegryte.

Jettegrytene på Milde kalles Huldregrytene. Kanskje er det huldra som har skavet ut grytene for å koke sammen brygg for å lokke mennesker til det underjordiske?

I Norge ble mange jettegryter dannet ved avslutningen av siste istid for ca 10 000 år siden. De ble dannet langs kysten der havstanden sto høyere den gang enn i dag. Noen jettegryter ble også skavet ut av breelver som rant inne i isen eller stupte ned på berget gjennom sjakter i isen. Mange jettegryter ligger derfor over havkanten og ofte langt inne på land, langt fra dagens elver. Havjettegrytene dannes fremdeles, men mange er også dannet da havet lå høyere enn det gjør nå.

Jettegrytene kan bli mer enn 20m dype og 7-8m vide og flere jettegryter kan ligge etter hverandre langs en elv. De finnes gjerne ved fosser og stryk eller langs åpne havstrekninger hvor brenningen har fått godt tak og gnurer steiner rundt og rundt. I veggene av gryta kan det være spor eller groper i spiralform ned mot bunnen. Vannet har rotert ned langs veggene og strømmet opp igjen midt i gryta. I bunnen har de sirkulerende steinene spist seg nedover som en borekrone. Der fjellet er mykt, som fyllitt, finner vi de største grytene.

Overraskende finner vi slike jettegryter vanligvis der det ikke i det hele tatt er noe vannsig i dag. På grunn av is og grus måtte nok ferskvannet den gangen ofte velge andre ruter til havet enn i dag. Kanskje hadde også tungt saltvann trengt inn i noen av de dypeste hulrommene under isen og stengte dem mot ferskvannselvene. Noen ganger finner man jettegryter på nokså flatt berg. Det kan tyde på at breen har ligget tungt oppå og at vannet har fislet ut i trange sprekker mellom is og stein.

Den største jettegryten i Norge ligger i Helvetet i Espedalen i Oppland. Den er målt til 40 meter i diameter og 100 meter dyp.

Mange jettegryter er altså hulet ut under istiden, antagelig i slutten av istiden for vel 10 000 år siden. Slike er lettest å finne i dagens strandkant. Der er det er minst sjanse for at de har blitt dekket for menneskenes blikk av sand, jord, lyng, trær. I bresprekker kan smeltevannet få stor fart, og trykket kan være stort når vannet treffer fjelloverflata. På slike steder kan derfor grytene bli større og dypere enn langs vanlige elver. Ofte står det bare en halv gryte igjen. Der har trolig den tidligere isbreen utgjort den andre halvdelen. Grytene forteller også hvor smeltevannselvene rant. Det kunne like gjerne vært oppoverbakke som nedover under breene der trykket var stort.

Cachen er en litt stor micro som kun rommer små bytteting.

Vi anbefaler å parkere på de oppgitte koordinater. Her er det også en sti som leder deg i nærheten av cachen.

Koordinatene til cachen kan være litt unøyaktige, så dersom noen med bedre GPSantenne enn oss kan ta en kontrollsjekk av koordinatene er vi takknemlige for det.

English:

A stone-hole is just what the name tells you; a round hole in an eroded rock made in a glacier river at the end of the last ice age. The melting water put stone and gravel into rotating movement and grinded the rock into a stone-hole.

The shape looks like a cooking pot and in the old days people thought the pots were made by the trolls.

The stone-holes at Milde are named “Huldregrytene”. Maybe “Huldra” has made the pots and used them to cook her brewing to get people into her underground world?

In Norway many of the stone-holes was made about 10 000 years ago. They were made by the coast where the sea level was much higher than it is today. Some were also cut out by glacier rivers inside the ice. Many of the stone-holes is today found far from the coast line, far from todays rivers.

The stone-holes can be more than 20m deep and 7-8m wide. Several stone-holes can be found in a line along a river, often by waterfalls where the water have made the gravel go round and round inside the hole. You will often find the biggest stone-holes in placec where the rock is soft and easy to shape.

The biggest stone-hole in Norway is in “Helvetet” in Espedalen in Oppland county. It is 40m in diameter and 100m deep.

The cache is a large micro that only fits small trading items.

We recommend that you park at the given coordinates. Here you will also find a path that leads you close to the cache.

The coords might be a bit off. We will be happy if someone with a stronger GPS antenna can control them.