|
NORSK
Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen.
Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og
levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger
på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at
Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for
politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på
1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonneseter kom på
dagsorden i Bergen.
Hvilket år
Nonneseter kloster ble opprettet vet vi ikke med sikkerhet, men mye
taler for at det ble grunnlagt i løpet av
1140-årene. Biskop Sigurd av Bergen grunnla i 1146 et mannskloster
for cistercienserordenen på Lyse i Os. Nonneseter, landets eneste
kvinnekloster for denne ordenen, har trolig blitt anlagt omtrent på
samme tid. Kanskje var det biskop Sigurd, eventuelt i samarbeid med
kongemakten, som sto for opprettelsen.
Håkon Håkonssons saga forteller at kong Magnus Lagabøte og dronning
Ingeborg overlot sinn lille sønn Olav til nonnene da de skulle på
en reise til Trondheim i 1262. Nonneseter kloster er ellers nevnt i
en rekke brev og testamenter.
Cistercienserordenen ble stiftet av Robert av Molesmes i 1098 i
Citeaux, Frankrike. Ordenen bygget sitt tankegods på
benediktinerordenens grunnprinsipper, der arbeid og bønn er
hovedelementene i et fromt liv. På denne tiden var moralen begynt å
bli lav i mange benediktinerklostre. En munk drømte en natt at
jomfru Maria hadde bedt Gud om å spare menneskene fra jordens
undergang - hun skulle til gjengjeld sende menneskene en orden som
skulle etterleve fattigdomsløftene, og leve og arbeide for Gud.
Dette ble cisterciensernes oppgave; de skulle reformere
klostervirksomheten. Ordenens kirker ble etter dette alltid bygget
til den hellige jomfru Marias ære.
Enda større
betydning fikk ordenen en tid senere, da en munk ved navn Bernhard
ble abbed i datterklosteret Clairvaux. Bernhard av Clairvaux
(1090-1153) kalles cistercienserordenens andre stifter, og etter
ham har ordenen også blitt kalt bernhardinerordenen. Bernhard skal
ha vært en svært karismatisk kirkelig leder. I løpet av hans
levetid vokste Cistercienserordenen til en stor bevegelse. Rundt år
1150 fantes det nær 350 klostre i Europa!
Nonneseter hadde
store jordeiendommer. Sannsynligvis ble det drevet jordbruk i
direkte tilknytning til klosteranlegget. Vi kan tenke oss at dette
var hagebruk, med dyrking av grønnsaker og urter til mat og
medisinske formål.
Det er også
grunn til å tro at nonnene startet driften av Sankt Jørgens
hospital for spedalske. Området der hospitalet ble bygget var
tidligere Nonneseters beitemarker. Dessuten var kirker og klostre
de eneste "institusjonene" som drev med sykepleie på denne tiden.
"Hospitalet ved Nonneseter" er nevnt i en kilde fra 1411. Fra 1438
ble hospitalet for spedalske omtalt som "St. Jørgen".
I
senmiddelalderen er det lite vi hører om Nonneseter. Pesten i
1349-50 kan ha svekket klosterets inntektsgrunnlag. I 1507 forlot
cisterciensernonnene klosteret. Angivelig ble de jaget grunnet
"løsaktig og dårlig oppførsel". Hadde den hellige jomfrus utsendte
på jorden tapt sin moralske integritet? Antonitterordenen, en
munkeorden stiftet i 1095 som en hospitalsorden og oppkalt etter
den hellige Antonius (født i Egypt rundt år 250), overtok
Nonneseter kloster. I 1528 gikk det over i verdslig eie da kong
Frederik I overlot klosteret til riksråden sin, adelsmannen Vincens
Lunge. Han begrunnet sin overføring med at antonitterne hadde
fortsatt den løsaktige og umoralske livsførselen som tidligere
hadde ført til at nonnene ble jagd fra klosteret.
I de siste
tiårene før reformasjonen er det ikke utenkelig at et åndelig og
moralsk forfall preget byens klostre. Vi skal likevel ikke glemme
at slike anklager ofte kom fra dem som hadde fordeler av at
klostrene ble oppløst. De store klostergodsene var ettertraktede
len for den klassen av verdslige stormenn som Vincens Lunge
tilhørte. Han bygget Nonneseter om til "den skiønne Gaard",
som Holberg nevner.
Klosterkirkens tårnfot står fremdeles mellom Bergen offentlige
bibliotek og Jernbanestasjonen. Tårnfoten, som er i romansk stil,
er i dag minnekapell over de som falt i 2. verdenskrig. Et
sidekapell i gotisk stil finner vi i Kaigaten 3. Her var det
døvekirke fra 1951 til 1989. Mens tårnfoten er preget av tidlig
romansk rundbuestil er sidekapellet bygget i gotisk stil omkring
1250, men det er kanskje ikke så lett å se dette kapellet der det
ligger innklemt i husrekken.
(Ingen blyant i
cachen)
ENGLISH
Even though the
remains of the Cistercian Nun Convent, Nonneseter, are found in a
central part of Bergen today, it was originally located outside the
town. Cistercian nuns spent their time here in prayer and work,
probably more peacefully than their male colleagues at Munkeliv
Monastery. At least until early 16th century when the alleged
decadence at Nonneseter Convent became the talk of the
town.
We don’t know
the exact year of the establishment of Nonneseter Convent, but
there are some good indications that the convent was founded in the
1140's. Bishop Sigurd of Bergen founded a convent of the Cistercian
order for monks at Lyse in Os in 1146. It is likely that
Nonneseter, the only convent for women in this order, was built
around the same time. It may very well have been Bishop Sigurd, in
cooperation with the king, who was responsible for the founding of
Nonneseter.
King Håkon
Håkonsson’s Saga tells us that King Magnus and Queen Ingeborg
left their little son Olav with the nuns when they set out on a
journey to Trondheim in 1262. Nonneseter Convent has also been
mentioned in a number of letters and testaments.
The order of the
Cistercians was founded by Robert of the Molosmes in 1098 in
Citeaux in France. The order based its thinking on the basic
principles of the Benedictine order, with work and prayer as the
main elements of a pious life.
Around this time moral standards
began its decline in many European Benedictine convents. A monk
dreamt one night that St. Mary had asked God to save mankind from
the apocalypse. In return she would send the people an order that
would keep the promises of poverty, and live and work for God. This
became the Cistercian’s mission – to reform the
Benedictine convent movement. After this, the order’s
churches were always dedicated in honour of the holy St. Mary.
The order grew in
size and influence, particularly when a monk called Bernhard was
appointed abbot of a convent in Clairvaux. Bernhard of Clairvaux
(1090-1153) is referred to as the second founder of the order of
the Cistercians. His significance for the order was immense, and
the order is still commonly known as the Bernhardine Order. He was
said to be a very charismatic ecclesiastical leader. In his time
the order of the Cistercians grew into a large movement. Around
year 1150 there were 350 convents around Europe.
Nonneseter was a
significant property holder. Probably the convent had farmland
nearby for its own use. There is also reason to believe that the
nuns started St Jørgen’s Hospital for leprous. The site on
which the hospital was built used to be grazing land belonging to
Nonneseter. Also, churches and convents were the only institutions
that cared for the sick at this time. “The hospital at
Nonneseter” has been mentioned in a source from 1411. From
1438 the leprosy hospital was commonly referred to as “St.
Jørgen’s Hospital”
In late medieval
time, very little is mentioned about Nonneseter. The Plague in
1349-50 may have reduced the convent’s incomes. In 1507 the
Cistercian nuns left the convent. They were supposedly run off
because of their loose and improper conduct. Had the holy
virgin’s delegates lost their moral integrity?
The order of St Anthony moved into
the women’s convent. St Anthony was a monk order founded in
1095 as a hospital order. The monk order had taken its name after
the holy Antonius, who was born in Egypt around year 250.
In 1528, King
Frederik I gave the convent to his officer in Norway, the nobleman
Vincens Lunge. It was said that he offered this gift to his
nobleman after the monks of St Anthony had conducted themselves
just as poorly as the nuns who had been chased from Nonneseter some
twenty years earlier.
It is not impossible
that a spiritual and moral decay put its mark on Bergen’s
convents during the last decades prior to the Reformation. Still,
let us not forget that such accusations very well may have
originated from those who benefited from the dissolution of the
convents. The vast estates belonging to the convents were
much-coveted properties for upper-class people like Vincens
Lunge.
Some remnants from
Nonneseter can still be seen. Near Bergen Railway Station a
Romanesque tower foot is now a memorial chapel over those who were
killed during the Second World War. A Gothic side chapel is also
found nearby.
No pencil in the cache)
|