Fritt etter "Nordmarka" av K.G. Gleditch, publisert i Oslomarka, opplag 1939.
Hvem kjenner ikke Nordmarka! – et stykke av ”Marka” i hvertfall! – helst om vinteren, på ski! Men kjenner du virkelig Nordmarka? Kjenner du den om sommeren, når det er stilt og svalt deroppe? Kjenner du den i sneløsningen – om våren – når skogsfuglen leker og spiller på myr og på islagte vann? Kjenner du den om høsten når lyng og løv drysser farver inn i barskog-alvoret? Du kjenner den nok helst om vinteren på ski! I løipene i den sydlige del!
Men du må søke lenger ut, lenger op og inn om du skal få tak i Nordmarkas sjel. Og så må du ha litt tid på dig og ikke alltid tråkke de vanlige veier, de blåmerkde ruter og skiløipene. Ti Nordmarka er mangfoldig, og få er de som kjenner den i all dens underfundighet og stille prakt. Nordmarka, det er den veldige skogmark, som strekker seg lenger enn langt nordover fra Oslo op mot Ringerike, Hadeland og Hakadal.
 |
 |
| Welcoming Moose on entrance door. |
Moose on the roof. |
Nordmarka, det er den store lodne skogmark, som er like grønn sommer som vinter med de hundrer av store og små blå vann og kulper som blinker og lyser op i de mørke skoger og med bekker og elver som snart stilt sulrende lister sig frem over mosebunn og trerøtter og snart bulderer avsted i kåte stryk for hurtigst å rykke ned til storelva, til Akerselva, til Sørkedalselva, til Hakadalselva.
Nordmarka det er Bernhard Herres, Asbjørnsens, Gregersens og Morten Møst sin eventyrmark, hvor fantasien ennu kan finne skjulte pletter og bortgjemte kroker, hvor skogens dyr og fantasivesener leker og tumler med dig så du for en stund kan føle deg hensatt til andre, skjønnere og mer lokkende verdener enn den du til daglig lever i.