Krukehavn er losstasjon for Ytre Oslofjord.
Og Losbrygga har følgende historie (i følge oppslagsskiltet som finnes der):
Moloen på nordsiden av havnen kjenner vi best som Losbrygga. Men den kalles også Bangebrygga, fordi den er en forlengelse av en liten molo som ble bygget midt på 1800-tallet av Joachim Schweder Bang. Han var tolloppsynsmann på den tiden.
Arbeidet med den nye moloen, Losbrygga, ble påbegynt i 1896. Stein ble lempet ut i sjøen, hvor den fikk stabilisere seg på bunnen til året etter. Molo, brygge og oppmudring var ferdig i 1898. Da lå Losbrygga der nesten som vi ser den i dag.
Den ytterste svingen på moloen sto ferdig høsten 1944.
Da losskøyta Hvasser kom i 1949, fikk den plass ved Losbrygga omtrent der rutebåtene la til. Trebrygga ble da forbedret og senere utvidet, og i 1990 ble den restaurert og forlenget slik den er i dag.
En vaktbu for loser og losbåtførere ble bygd omkring 1983. Den brant i oktober 1992, og da ble dagens vaktbu bygget.
I 1997 fikk Losbrygga et vedheng mot nord, gjestebrygga.
Moderne utstyr i gammel havn:
Losvesenet:
De første bestemmelsene om losvirksomhet stammer også fra Magnus Lagabøters by- og landslover fra slutten av 1200-tallet. Dessuten foreligger en del konglige retterbøter som kommenterer losenes rettigheter og plikter. Men det var først etter den nordiske krig, som herjet tidlig på 1700-tallet, at et organisert losvesen vokste frem.
Etter ti 10 år i krigstjeneste i flåten, blant annet under Tordenskjolds ledelse, fikk Gabriel Christiansen aksept for å tufte et selvstendig losvesen i Norge. Han skrev til regjeringen i København om de dårlige losforholdene i Norge, og ga en utførlig beskrivelse av hvordan han mente problemene med losingen burde løses. Blant annet vil han tilsette kongelige loser som skulle grundig eksamineres, og avlegge ed for å få sin lospatent. Christensens forslag ble i hovedsak akseptert og den første norske losforordning forelå i 1720. Etter 5 år forelå en revidert forordning - konklusjonen var en anerkjennelse av den nye institusjonen; Losvesenet var kommet for å bli.
Kilde: Kystverkets web-sider.
