|
Norsk: Utsikten ved Vøringsfossen gir
en enestående naturopplevelse der det brede, flate viddeplatået
sammen med Vøringsfossen kaster seg 182 meter ned i den smale,
bratte og trange vestlandsdalen Måbødalen. Men, hvorfor er det en
så stor foss her? Vøringsfossen hører til blant de aller mest
kjente og høyeste fossene i Norge. Hver sommersesong stopper
mangfoldige tusener turister ved Fossli for å ta den nærmere i
øyesyn. Det er en stor parkeringsplass ved fossen. Langs kanten ut
mot Måbødalen går det fin sti, sikret med gjerde på de mest utsatte
stedene.Vøringsfossen er regulert med Sima Kraftverk. Den
imponerende demningen som er knyttet til kraftverket kan ses øst
for riksveien lengre oppe i Simadalen. I sommersesongen blir
elven Bjoreio som danner fossen, åpnet med et minimum av 12
m3/s "for turistene”.Men på andre tider av året kan fossen
være et trist syn med så vidt noe vannføring dersom man er
uheldig.
English: The
view from Vøringsfossen gives a remarkable nature experience where
the wide and flat mountain plateau together with Vøringsfossen are
thrown down 182 meter to the steep and narrow valley of Måbødalen.
But, why is it such a big waterfall here? Vøringsfossen is one of
the most famous Norwegian waterfalls.
Every summer, thousands of tourists stops at Fossli to look at it.
It is a big parking place at the waterfall. Along the edge down to
Måbødalen is it a good path, secured with fence at the most exposed
places.
Sima Power Station regulate Vøringsfossen. The impressive dam that
is a part of the Power Station can be seen east of the road further
up in the Sima valley. During summer is the river “Bjoreio” that
make the waterfall, opened up with alt least 12 m3/s “for the
tourists”. At other times of the year, it can be a sad sight with
hardly any water if you are unlucky
Norsk: Hardangervidda er en del av et stort platå som
er dannet for mer enn 850 millioner år siden, i prekambrisk tid. De
dominerende bergartene er granitt og gneis, -urfjell fra jordens
indre. I tillegg er det en god del fyllitt som er dannet på en
annen måte, og som er rester etter den Caledonske fjellkjeden som
du finner mer informasjon om
her. Det er en omformet leirskifer, som er mykere enn granitten
og gneisen. Fylitten er yngre enn gneisen og granitten med sine 600
– 400 millioner år, og var avsatt over grunnfjellet. Etter hvert
har naturen ved hjelp av vann og is erodert bort den mykere
fyllitten, og vi har fått daler og fjell. Dette ser vi godt i
Måbødalen og mange andre steder på Hardangervidden. Landskapet slik
vi ser det ved Vøringsfossen og ned Måbødalen er dannet i løpet av
de siste 1 million årene, og de fleste sporene stammer fra den
siste istiden som var for ca 10.000 år siden. Isbreen har gravd seg
ned i skifersteinen av fyllitt, elv og vann under brearmen som
strakk seg ned Måbødalen har skjært dype spor i berget, og dratt
med seg jord og stein som nå danner morenemassen nedover dalen mot
Eidfjord. Når isbreen beveger seg fremover er det i ytterkantene av
breen det er størst erosjon, og da vil det være de bergartene som
er svakest som blir slitt bort først. Måbødalen ble skapt av en av
de ytterste brearmene av den gigantiske isbreen, og har skurt og
gravd seg ned i skiferen.
Der Vøringsfossen kaster seg ut i Måbødalen er det dannet en bratt
vegg som kalles en dalende. Dalprofilen i iseroderte daler er ofte
slik at slakere strekninger veksler med bratte partier. Profilen er
formet som trappetrinn. Slik som ved Vøringsfossen er det dannet et
høyt trinn. Da kalles det en dalende. Over Vøringsfossen er
Simadalen bred og grunn. Nedenfor dalenden er Måbødalen trang og
dyp etter isbreen og elvens erodering. Dalender finner vi særlig
innenfor fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge. I dag skjærer
elver seg ned i daltrinnene og dalendene og danner fosser.
Vøringsfossen er en typisk dalendefoss.
Etter isbreen har trukket seg helt tilbake er det nå elven Bjoreio
som står for erosjonen. Elven graver seg videre nedover i
Måbødalen, og Vøringsfossen trekker dalen lengre bakover i
berget.
English:
The plateau of Hardangervidda is made for more
then 850 million year ago, during the Precambrian time. The
dominating rock is granite and gneiss, and a good portion of
phyllite that’s made in an other time, and in an other way by the
Caledonian mountain massif. You can find more information about
this
here. The phylite is a metamorphic rock (shale), which is much
softer then the gneiss and granite. The phyllite is younger then
the granite and gneiss with its 600-400 million year, and where
folded over the Precambrian rocks. During the time, water and
glaciers has eroded the softer phyllite, and has made valleys and
mountains. You can see this clearly from the viewpoint at
Vøringsfossen, and down against the Måbødalen valley.
The landscape as we can see it here today is made mostly during the
last 1 million years. And most of the traces we can see today are
form the last Ice Age 10.000 years ago. The glacier has dug its way
down in the shale made of phylite. River and water underneath the
glacier that ran down the Måbødalen valley have made deep traces in
the rocks, dug further down in the rocks, and dragged soil and
stones with it and made the moraines down the valley against the
village of Eidfjord
When the glacier move forward, is it the edges of it that move
fastest, and cause the most of the erosion. The softest rocks will
be eroded first. Måbødalen valley is made of one of the outermost
glacier arms, and has dug straight down by the waterfall and
further out in the Måbødalen valley
Where Vøringsfossen waterfall throws itself out over Måbødalen is
it made a steep wall called a “Valley end”. The profile of valleys
in glacier eroded valleys is often shaped like steps, with long
almost flat parts, combined with steep parts. At Vøringsfossen has
the glacier made a step like this. A “Valley end”.
After the glacier has withdrawn is it now the river that takes care
of the erosion. The river eats its way down in the valley, and the
waterfall withdraws the valley further back in the
rock. |