Gunnar
Knudsen
en historiecache fra
avigerus
Aanon Gunerius Knudsen (født 19.
september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien)
Norges statsminister i to perioder, skipsreder,
ingeniør og industribygger.
Han ble født i Saltrød ved Arendal og tok artium i 1866 og c.
philos. i 1867. I 1869 var han ferdig med ingeniørutdanning ved
Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen
i Kristiania og Sunderland.
I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt skipsbyggeri og
rederi til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889,
hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet
med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende
Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å giftet seg med Sofie Cappelen
overtok Knudsen den store Borgestad gård ved Skien i 1882. Gården
er fortsatt i familiens eie.
I 1885 begynte Laugstol Bruk sitt elektrisitetsverk i Skien å
levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar
Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som
elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm
til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol
Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom
Bryggevand og Gjeldevand i Skien. Formålet med elektrisitetsverket
var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i
bedriften.
I 1891 ble han valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som
han senere ble partileder for (1909-1927). Han var finansminister i
Michelsen regjerningen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på
grunn av uenigheter rundt kongevalget. Han var statsminister i
Gunnar Knudsens første regjering (1908-1910) og Gunnar Knudsens
andre regjering (1913-1920). Som statsminister foreslo han blant
annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten
om konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen.
I sitt første år som stortingsrepresentant for Bratsberg amt
støttet Gunnar Knudsen vedtaket i Stortinget av 10. juni 1892 om å
godkjenne planen om et eget konsulatvesen, og at det skulle
innledes forhandlinger med Sverige om selve avviklingen av det
konsulære fellesskapet. Gunnar Knudsen var en sentral politiker
under store deler av den perioden unionsstriden varte, og han hadde
en lang politikerkarriere bak seg da unionsoppløsningen ble et
faktum i 1905. I likhet med mange andre venstrerepresentanter var
også Gunnar Knudsen tilhenger av republikk som statsform, men
samtidig godtok han tanken på en svensk prins som norsk konge ut
fra hensynet til et godt forhold til Sverige.
Ved
siden av sin politiske løpebane hadde Gunnar Knudsen medvirket til
oppstart og drift av industriell virksomhet og hadde nær kontakt
med flere fremtredende personer med betydning for utviklingen av
det industrielle Norge. H.C. Hansen og Sam Eyde var blant disse.
Utbygging av vannkraft og kraftkrevende industri kan ikke knyttes
spesielt til unionsoppløsningen, men den industrielle utviklingen
skjøt fart i tiden som fulgte. I tiden etter 1905 ble større
industrielle foretak basert på norsk vannkraft etablert i Norge.
Vannkraftbyggingen tok til i økt tempo fra 1906, og var særlig
sterk i perioden fra 1911 til 1919. Nasjonal kontroll med innførsel
av kapital og teknologi ble viktige politiske saker og Gunnar
Knudsen fikk en rolle som konstruktør av det nasjonale systemet som
balanserte interessene til storindustrien mot den alminnelige
forsyningens behov. Han var dypt engasjert i borgerskapets
moderniseringsprosjekt, et prosjekt som ble båret frem av en
optimistisk tro på at samfunnsutviklingen kunne formes ved hjelp av
vitenskap og teknologi
Kilde: Wikipedia - den frie ecyclopedi samt
andre artikler på internett
Cache
inneholder:
- Loggbok med liten
blyant
-
Blyantspisser
-
Bytteting
- Coin og TB som
gjerne vil videre
