Taubanen
I Porsgrunn var det tidligere to taubanestrekninger. Den ene gikk fra Heistad til Herøya, og den andre gikk fra Porsgrunn til Brevik. Kjørholt gruver på Heistad inneholdt rikholdig kalkstein som Hydro Herøya trengte. Det ble derfor bygget egen taubanestrekning mellom gruve og fabrikken. Det er denne taubanen som jeg har lagt ut en cache ved. Taubanen fraktet stein fra sør og nordover.
Dalen Portland Sementfabrikk / NORCEM hadde også bruk for kalkstein til sin sementproduksjon, men ifra Bjørntvedt dagbrudd i Porsgrunn. Denne kalksteinen var ikke så fin i kvalitet som gruvesteinen, men var grei som tilleggstein når de skulle lage sement. Taubanen gikk altså den andre veien Nord med stein sørover!
For oss unger var det litt rart å høre at de fraktet stein i "tobbene" begge veier! Det var først i voksen alder da jeg tok fagbrevet i Prosesskjemi at jeg faktisk skjønte at vi snakket om forskjellig type kalkstein, og til forskjellige formål.
De rike kalksteinsforekomstene i området har gjennom mange år vært råvaren til produksjon av både sement og annet i Grenland. Norsk Hydro Herøya drev i mange år gruvedrift etter kalkstein på Kjørholt ved Heistad. Taubanen var en enkel og grei transportmetode mellom gruve og fabrikk. Steinen ble fraktet i såkalte "Tobber" eller "Kibber", og de hang som perler på ei snor på solide wire. Siden transportstrekket var over flere kilometer, var det viktig med master for justering av opphenget på wire.
Vi som bodde på Heistad hadde som lek å ta en liten seiltur med "kibbene", og da var det en konkurranse om å holde lengst mulig i tobben. Det var selvsagt strengt forbudt, og ikke minst forbundet med livsfare - men, du verden så moro! Herøyabanen fra Kjørholdt var den vi reiste minst med, både p.g.a. tidligere uhell vi hadde hørt om, men også fordi mange bodde i området der banen gikk og dermed kunne de holde et øye med oss unger. Nei, skulle du virkelig ta en seiltur med "kibbene", så var Brattås stedet. Norcem hadde en taubane som gikk mellom Porsgrunn og Brevik. Her var det en strekning, sånn 5 - 7 meter over bakken, og i 100 - 200 meters lengde der vi fant ut at det kunne være rimelig trygt å bli med. Vi klatret altså opp i masta, mens tobbene raste forbi, og når motet var på topp, så heiv vi oss ut og klamret oss fast i øvre kant så lenge vi turte! Noen ble med på langtur over de nærmeste tretoppene, mens vi andre kunne henge til vi rett og slett bare måtte gi oss, for nå blei det høyt ned! Egen signalmann for å fortelle avstand til droppsone hadde vi også, sånn i tilfelle vi skulle glømme oss og bli med utfor stupet...Et fryktelig stup på 100 meters høyde.
Vi hørte om noen "Herøyaramp" som ikke rakk bussen hjem en kveld, og som valgte å ta taubanen hjem. Det var smal sak å komme oppi kibben for banen gikk jo få meter over bakken, og det var stigtrinn på masta. Problemet var at da de kom på det høyeste punktet på strekket, rett ut for Versvika, så tok fabrikken kvelden og stoppet banen. Guttene ble hengene i tobben, høyt over bakken og startet i å skrike å skråle for å få oppmerksomhet. Det må her skytes inn at Versvika er ikke akkurat befolket med det store innbyggertallet, så de måtte skrike noen tid før en tilfeldig turgåer hørte de! Nærmere midnatt fikk de endelig startet opp og kjørt guttene inn til fast grunn. Gjett om det ble bråk...vi andre turte ikke si noe, for flere av oss hadde jo kjørt tilsvarende turer, men vi kunne jo klokka, og viste når banen stoppet!
En liten historie til: Jeg gikk på Heistad Barneskole 1968 - 70, og en dag fikk vi besøk av Verneleder Pinehas Nilsen fra Dalen Portland Sementfabrikk. Han var kommet for å ta en alvorsprat med oss og for å levere tilbake noen votter. Gjett om noen ble flate da han spurte om noen kjente de igjen, det sto jo navn inne i de. Dette var votter som var blitt hengende fast i tobben mens eier selv slapp taket og ramlet ned. De ansatte på fabrikken var blitt livende redde for hvor vi unger hadde ramlet ned... Dette var mitt første møte med HMS- arbeide, og siden fikk jeg jobb på sementfabrikken i Brevik. Jeg ble bedre kjent med både Pinehas og HMS- arbeide, og i dag jobber jeg på full tid med nettopp - HMS!
Cache er plassert i kort avstand ifra disse historiske mastene. Ta deg en tur rundt og se hvor flott de står, her på Herøya. Av Norcem sitt taubaneanlegg er det kun traseen igjen. I dag går landets hovedkraftlinje her med nye master. (De har jeg ikke klatret i!)
Cachen innholder:
- Loggbok med blyant
- Blyantspisser
- Bytteting