Sørstokke gruver!
Gruvedrifta på Karmøy er langt mer enn Visnes og kobberverket.
Også på austsida innforbi Sørstokke, har det vært tatt ut
kobbermalm. Rett nok var dette i ei kort periode og i beskjedne
mengder. Men drifta betydde likevel mye for lokalsamfunnet.
Med ønskekvist!
Bak oppdaginga av de malmførende lag her inne i marka, ligger det
en fascinerende historie. Om den er sann eller ikke, spiller mindre
rolle – det er ei god historie i alle fall.
- I Kopervik var det en kar med sjeldne evner. Han kunne finne vatn
med hjelp av ønskekvist. Denne brukte han også til å leite etter
malm med. Navnet hans var S. B. Svendsen. Han var kjøpmann og
trolig en opplyst og samfunnsorientert person. Dette var omkring
1890 – i ei tid med stor interesse for mineralleiting og
skjerping.
På Visnes var det jo drevet omfattende drift etter kobber i mange
år. Det var derfor ikke usannsynlig at malmen også lå andre steder
på øya. Svendsen travet rundt i heiene med ønskekvisten sin –
og i Sørstokkemarka slo den ut. Her skulle det være store mengder
kobbermalm i grunnen! Men vi skal vel heller ikke se bort fra at
han hadde en viss peiling på geologi og kunne tolke signaler som
landskapsform og planteliv ga.
Lokale eiere
Etter funnet ble det skjerpet i navnet til Cornelius Svendsen på
vegne av et interessentselskap. Skjerping er en form for tinglysing
av retten til å drive forekomsten. Denne Svendsen hadde ansvaret og
disponerte gruva. De andre eierne var lokale personer i Kopervik og
Sørstokke. Ei kort tid var gruva på engelske hender.
De lokale eierne dreiv ikke gruva selv, men var forutseende nok
til å leie den ut. Historia viser at dette var langt sikrere enn å
drive - noe som krevde kapital og innebar stor risiko. Leia var ei
avgift per tonn malm. Denne var avhengig av innholdet av kobber i
malmen.
The mining on Karmøy is more then the copper mines on Visnes. Also
at the east side past sørstokke, has there been copper mining. This
was for a short period and in small amounts. Beside this, the
mining was important for the local community.
The local owners did not run the mine themself but let a english
company lease it. The payment was decided a percentage of how much
copper that was found.
