Dette er originalt en krl69-cache, som nå er adoptert av Bourbon69 og så videre til Lordsabbath.
Salsås har navn etter sin karakteristiske sadelformede profil, særlig kjent som landemerke blant sjøfolk
i gamle dager. Dette bildet er tatt fra den andre siden av Larviksfjorden. (Foto: Per Nyhus)
Salsås (222 m.o.h.) danner toppunkt på høydedraget vest for Larvik. Om våren og høsten er den et av de mest søkte utsiktspunkter i byens nærterreng, velkjent alt på den tid da kvinnene klatret hit opp i fotside kjoler og menene i mørk dress med vest og slips. En turguide fra 1880 betegner utsikten som ganske storartet. Og det er den fortsatt. Blant annet ser vi syv fyr: Færder, Torbjørnskjær, Svenner, Stavernsodden, Tvistein, Langøytangen og Jomfruland.
Å bestige Salsås var en svær affære i en tid da man skulle være like grundig søndagskledd i skog og mark som under promenaden på Storgata. Bildet er tatt i 1912 av familien Høeg fra Larvik. I forgrunnen sitter Ove Høeg, den senere internasjonalt kjente professor i botanikk. (Foto: Arkiv - Per Nyhus)
Salsås er følgelig godt synlig fra sjøen også. Så lenge folk har seilt på Skagerrak har den karakteristiske salformede åstoppen vært et kjenningsmerke for Larvik og Stavern. Formen skyldes at åspartiet er skilt med et dypt skar i en nordøstre og sørvestre del. Best tilgjengelig og mest attraktiv er den sørvestre delen.
På Salsås rager Vestfoldraet opp i sin største høyde over havet, ca. 220 meter. Her oppe og på den litt lavere Bordbergåsen møter vi et morenelandskap som ikke likner på noe annet langs Vestfoldraet. Det er fordi det er dannet over havnivået den gan det sto på sitt høyeste (ca. 155m over dagens nivå) ved slutten av istiden. Massene her har altså ikke vært bearbeidet og sortert av havets krefter etter at isen trakk seg tilbake, slik som resten av Raet. Det ser vi også på det uregelmessige og steil bølgeformede landskapet. På en måte er det en direkte avstøpning av selve brefronten etter at den hadde gjort sitt siste framstør og smeltet for godt. I de usorterte massene fins en del ganske imponerende flyttblokker.
På Salsås vokser en fin bestand av bøk, men voksemåten er helt forskjellig fra det katedralliknende Bøkeskogen i Larvik. Trærne er gjennomgående mindre, ikke så søyleaktig og løvhegnet ikke så tett samlet i toppen, men jevnere fordelt nedover langs stammene.
På Salsås og naboåsen Bordbergåsen finner vi de eneste partiene av Raet som ikke er avsatt under havets overflate, noe som synes på det kuperte og steinrike terrenget. Bøkeskogen her oppe er også av en særegen type. (Foto: Per Nyhus)
Oppstigningen til Salsås kan være litt strabasiøs, men slett ikke vanskelig. En fin tur med start fra parkeringsplassen ovenfor gården Ingeri ved Kleiverveien. Gode utgangspunter er også Ulfsbakk gård opp for Veldrebakken og Bakkane ved Helgeroaveien.
Kilde: Per Nyhus - Larvik A-Å.
Parkeringsplassen er ved Steinsholt/Tanum og da rett ved et gammelt sagbruk: N59 01.912 E009 57.452. Turen herifra er ca. 2,5 km lang og gode og oppmerkede løyper.
Desverre finner man ikke Salsås på skilt før man nærmer seg den bratteste oppstigningen.