Larvik gjengitt med atskillig fantasi på en akvarell fra 1785. (Arkiv foto: Per Nyhus - Larvik A-Å )
Fakta
Areal: 530 km² - størst i Vestfold
Befolkning: 41.723 - 17 største i Norge
Berggrunnen: larvikitt
Høyeste fjell: Bergansvarden 456moh
Største innsjø: Farris 21km lang, dybde 131m
Klima: moderat kystklima og milde vintere og varmt sommervær.
Politikk: Tradisjonelt Arbeiderpartiet og etter sammenslåing har det også vært Høyre og Senterpartiet.
Kommunesammenslåing: Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern
Tettsteder: Stavern, Helgeroa, Nevlunghavn, Tjølling, Kvelde og Verningen
De tre Vestfold-kommunene Tønsberg, Sandefjord og Larvik har hver ca. 40.000 innbyggere. Arealet til Larvik er ca. fem ganger større enn hver av de to andre. Det innebærer at befolkningen i Tønsberg og Sandefjord er konsentrert omkring bykjernen, mens den i Larvik er spredt utover et stort distrikt. Folkemengden i Tønsberg og Sandefjord har i løpet av de siste 10 årene økt betydelig mer enn i Larvik, og Statistisk sentralbyrås prognose for de neste 10 årene viser større befolkningsvekst i de samme to byene enn i Larvik. Denne forskjellen kommer klart til uttrykk når en ser på livet i byenes sentrum en vanlig hverdag. Mens Tønsberg og Sandefjord summer av folk, er sentrum i Larvik nærmest dødt.
Larviks byvåpen fra 1680-tallet tegnet etter De fem kommunevåpnene før kommunesammenslåingen i 1988:
rådstueprotokollen. Larvik og Staverns (over) og Hedrum, Tjølling og Brunlanes' (under).
(Arkiv foto:Per Nyhus - Larvik A-Å )
LARVIKs kommunevåpen etter kommunesammenslåingen i 1988.
Mellom Farris og havet
Larvik by danner det geografiske sentrum og befolkningsmessige tyngdepunkt for det distrikt som utgjør LARVIK storkommune. Byens fysiognomi slik den framtrer i dag, er resultatet av mange små og noen store prosesser gjennom tidene.
Størst og lengst innvirkning har industrivirksomheten langs Farriselva hatt. Flere bybranner, anlegget av jernbanen og trange bygrenser har også hatt sitt å bety for byens utvikling. Hva man enn måtte mene om Larviks regulering og bebyggelse - og det er ikke bare positivt - må en alltid ha denne historiske bakgrunnen klart for seg.
Hva det derimot ikke kan være tvil om, er at naturen har lagt det såre vel til rette for denne byen. Den gamle bykjernen ligger utsøkt vakkert til mellom Farris og havet. Fra den indre bredden av Larviksfjorden hever den seg oppover i et sørvendt og solrikt amfi, dannet av Vestfoldraet, med den eksotiske Bøkeskogen helt oppe på ryggen. Det er for øvrig det eneste sted utenom ytterpunktene på Mølen og i Borre at Raet gar helt ned til sjøen.
Fra Lagarvik til Larvik
Navnet Larvik kommer av det norrøne Lagarvik, som betyr 'Lågens vik, vika ved Lågen'. Altså har det fra først av vært navnet på Larviksfjorden. Det var det også så sent som i 1512, da vi møter navnet for første gang i et dokument - i formen Laghervik. På hollandske og venezianske kart fra midt på 1500-tallet finner vi fremmedspråklige tillempninger som f. eks. ”Laerwick”, og i et brev fra 1603 møter vi for første gang den bestemte formen, Laurvigen - i dansk språkdrakt og nå som navn på strandstedet, ikke fjorden. Fram til midten av 1700-tallet bruktes den bestemte og ubestemte formen om hverandre både med v og w. Deretter ble Laurvig det vanligste.
Omkring 1850 gikk avisa Amtstidende over til skrivemåten Laurvik, mens Østlands-Posten skiftet til nåværende form i 1895. I muntlig, særlig hos “mindre dannede personer, var Larvig og Larvik blitt vanlig allerede i 1820-åra, mens folk i omegnen helst brukte den bestemte formen #Lærvikax.
Hva man skal kalle innbyggerne i Larvik hersker det en del usikkerhet om. Det vi hører oftest er larviking og larvikenser.
Fra Larviks eldste historie
Det opprinnelige Larvik var ikke stort (se kart). Mellom Bøkkerfjellet og Tollerodden helt nede ved fjordkanten vokste strandstedet fram i andre halvdel av 1500-tallet, for øvrig på gården Nansets grunn og i kjølvannet av den første industrireisingen langs Farriselva. Samtidig bredte bebyggelsen seg langs strendene på Langestrand og Torstrand. Men disse områdene kom ikke inn under byens grenser før langt senere.
Larviks bygrenser gjennom tidene er her tegnet inn med rødt på et nyere kart over Larvik.
De første grenselinjene fra 1671 er markert med tykkere strek. De inkluderte stort sett bare den gamle
Storgata mellom Bøkkerfjellet og Toller- odden, som vi ser. 11747 kom blant annet Torget med og hele
bakken opp mot senere jegersborggate. 11820 ble blant annet Langestrand, en større del av Hovedbyen
innlemmet i byen — samt øst for den gamle grensen: området omkring Herregården og den sjønære
delen av Torstrand med Vestre Halsen. I 1854 kom også Torstrandsmoa med og i 1874 Bøkeskogen og
en del av Byskogen. Sluttelig, i 1948, kom resten av Byskogen og de gamle gårdseiendommene
Tagtvedt, Yttersø og Undersbo inn under byens grenser, samt Farris Bad, Lovisenlund og Kilen-området.
(Foto: Per Nyhus - Larvik A-Å)
Stor vekst på 1600-tallet
Rundt 1600 var strandstedet bebodd av anslagsvis hundre mennesker. Folketallet vokste til nærmere 200 i 1623, og i 1656 omtales byen i en dansk publikasjon som «det store, navnkundige og berømte ladested Laurwigen! Etter at Larvik ble eget tollsted i 1633, vokste tollinntektene med nesten det tredobbelte på 30 år. Det forteller litt om stedets ekspansjon ennå mens det var underlagt Tønsberg som ladested. Handelen og velstanden økte også raskere enn i fylkeshovedstaden, og i 1666 fikk landets stattholder, U. F. Gyldenløve, kongelig godkjennelse til å flytte både Tønsberg-borgerne og deres kjøpstadsrettigheteter til Hølen!
Kart over Larvik fra 1832. (Arkiv foto: Per Nyhus - Larvik A-Å)
Byen grunnlegges
Slik gikk det ikke, og i 1671 - 29. september - grunnla Gyldenløve isteden byen Larvik innerst ved fjorden. Det skjedde i samme operasjon som kong Kristian 5. opprettet grevskapet Laurvigen for sin halvbror, det fornemste av alle danskekongens grevskaper. Samtidig ble også byens første grenser stadfestet. Og de var viktige. Det var nemlig bare innenfor dem at folk hadde tillatelse til å drive handel og annen borgerlig næring, men også plikt til å betale skatt. Fritatt for skatt, men også avskåret fra å handle, var de som bodde utenfor denne kjernen. Slik var bestemmelsen i teorien og i grove trekk til et stykke inn på 1800-tallet, men ble gradvis undergravet.
Bydelene
De tre bydelene, Langestrand, Hovedbyen og Torstrand, har altså en opprinnelse som går helt tilbake til strandstedets tid. Og i hele år besto byen bare av disse tre samfunnene, som riktignok ekspanderte etter hvert. Den fjerde store bydelen, Byskogen, ble utbygd gradvis fra 1920- til 1960-åra, mens den siste utbyggingen innenfor de gamle bygrensene,
Tagtvedt, begynte i 1980-åra.
Lenge før kommunesammenslåingen i 1988 hadde den bymessige bebyggelsen bredt seg langt ut over det areal på 6,2 kvkm, som det gamle Larvik til slutt klarte å tilkjempe seg i 1948. I dag er hele trekanten mellom Larviksfjorden, Lågen og raryggen definert som Larvik tettsted sammen med store områder utover på østsiden av Lågen og fjorden, mindre på Langestrandsiden.
I Larvik sentrum finner vi ennå gatestrukturer fra byens første tid: Storgata langs sjøen, Steinane (t.h.)
og Prinsegata opp mot Torget (t.v.) (Foto: Per Nyhus - Larvik A-Å).
"-Rart at Larvik ikke er Norges eldste by!"
Historikere har undret seg over at Larvik ikke er enda eldre enn byen faktisk er. De eldste byene i Norge ligger, sier Halvdan Koth, «...ein stad der vegane møtes fra ulike kantar, helst soleis at ein stor landveg sluttar, so ein kan segje at dal og fjord møtes...» Til dette sier Kaupangarkeologen Charlotte Blindheim i boka «Kaupang, vikingenes handelsplass»:
«Få steder på Østlandet svarer så godt til Koths krav om grunnvilkårene for at en by skulle vokse frem, som viken der Lågen faller ut - den plassen som senere ble Larvik. Her møtes Vestfolds naturgitte landevei, Raet, med to viktige vannveier, leden og Lågen. De åpner for forbindelse både til det indre Oslofjordbassenget og til et av de store Østlandsdalførene. Og herfra er det kortere vei til Kontinentet enn fra noe annet punkt på sørøstkysten.»
Av den grunn kan vi undre oss over at det ble Tønsberg som overtok etter Kaupang og ble Norges første by - og ikke Larvik, mener Charlotte Blindheim. Det var først med Fritzøebedriftens ekspansjon på 1600-tallet at Larviks gunstige beliggenhet kom til sin rett. Grunnfaktorene for byens utvikling var det skogrike opplandet, to viktige vassdrag og gode havneforhold - samt Nordsjølandenes økende behov for trelast.
Skrytelista
Badesteder: To av tre larvikensere har mindre enn 2 km til nærmeste badested. 50 sandstrender av mer enn 50 meters lengde å velge mellom i sjø og ferskvann.
Befolkning: LARVIK er Vestfolds største og mest folkerike kommune.
Beliggenhet: 300.000 mennesker har mindre enn fem mils vei til Larvik sentrum.
Billedkunst: Flere enn 20 av Norges mest kjente kunstmalere har bodd og malt i Larvik-distriktet.
Botanisering: LARVIKs kyststrøk er klassisk mark for botanisk forskning. Visse lokaliteter byr på en usedvanlig rik flora og mange sjeldne arter.
Bygningsvern: De gamle delene av Larvik er erklært som en av Nordens største konsentrasjoner av eldre trehus.
Byster: Sophus Bugge, en av Nordens største språkforskere, er født og oppvokst i Larvik
Bøk: I og omkring Larvik by fins verdens nordligste forekomster av egentlige bøkeskoger. Bøkeskogen ved Larvik sentrum er Norges første naturfrednings-område.
Båtliv: I LARVIK fins det en registrert båt pr. tredje innbygger.
Citadelløya og Stavern havn var Tordenskjolds base under Den store nordiske krig.
Dyreliv: Visse heiområder i Lågendalen har noen av landets tetteste bestander av elg.
Dypvannsfiske: Langesundsbukta utenfor Helgeroa er stedet for rekordfisker og internasjonale fiskekonkurranser.
Eidsvollsbautaer: Hele 12 eidsvollsmenn er minnet med bautaer rundt om i distriktet.
Farriskildene er råproduktet for Norges mest solgte mineralvann.
Feriebefolkning: 4600 hytter, 24 organiserte campingplasser og en betydelig privat innlosjering, lystbåttrafikk, ferjetrafikk og dagsturisme gjør LARVIK til kystens ferieparadis nr .1 om sommeren.
Flyttblokker: På Omlid ligger Norges antatt største flyttblokk fra istiden.
Flåtefisket etter laks i Lågen er Norges og trolig Europas eneste i sitt slag.
Fotball: Fram og Larvik Turn er to av de eldste fotballklubbene i Norge. Tormod Kjellsen og Gunnar Thoresen, begge Larvik Turn, er den henholdsvis yngste og eldste spiller på det norske fotballandslaget gjennom tidene.
Frammonumentet: Polarskipet Fram ble bygd ved Colin Archers skipsverft i Rekkevik.
Fredriksvern Verft er Norges første orlogsverft og et unikt stykke dansk/norsk militærarkitektur fra andre halvpart av 1700-tallet.
Fritzøehus er et av Norges største slott og mest ekstravagante privatboliger.
Golf: Golfbanen på Fritzøe gårds grunn er av eksperter vurdert som en av landets beste. Siden åpningen i 1993 er det pr 1999 avviklet to NM her.
Gravhauger: Å dømme av antall kjente gravhauger og funn fra vikingtiden var Tjølling og Hedrum trolig to av de tettest befolkede vikingbygder i Norge.
Hedrum kirke var en av hovedkirkene i det gamle Viken ved begynnelsen av kristentiden.
Haslebautaen er en av Østlandets høyeste bautasteiner fra oldtiden.
Havfiske: Utenfor Brunlanes-kysten ligger en av Skagerrakkystens mest ettertraktede fiskegrunner, fast arena for havfiskekonkurranser.
Herregården er en av de få praktbygninger i tre fra barokk- og rokokkotidens Norge.
Heyerdahlmonumentet: Mest berømte larvikenser, Thor Heyerdahl, er kåret til Århundrets nordmann.
Håndball: Larvik Håndballklubb har vært blant de fremste på damesiden i norsk damehåndball i 1990-åra.
Jettegryter: På Vassholmen i øygruppa Rauer fins en av Østlandets største og tetteste samlinger av jettegryter.
Jordbruk: Larvik er en av landets mest produktive jordbrukskommuner ifølge siste jordbrukstelling: Størst på gulrøtter, nest størst på poteter, løk og grønnsaker totalt, 3. størst på kinakål og 4. størst på hvitkål.
Kaupang ved Viksfjord er Norges eneste kjente handelsplass fra vikingtiden.
Kirker: Kirkene våre rommer verdifulle kunsthistoriske skatter, og ikke mindre enn fire av kirkebyggene skriver seg fra den eldste kristentiden (1000- og 1100-tallet).
Korpsmusikk: Larvik Borgermusikk er Norges eldste eksisterende hornmusikk.
Laksefiske: Numedalslågen er jevnt over Sør-Norges rikeste lakseelv.
Larvik-grevene: For de danske enevoldskongene var Larvik grevskap en særlig verdifull og påaktet del av Norge. Christian 5. opprettet det i 1671 for sin halvbror og sin fremste mann i landet, stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Og da Danmark avsto Norge til Sverige i 1814, sikret Frederik 6. seg eksklusiv eiendomsrett til det tidligere grevskapet ved en hemmelig artikkel i Kielertraktaten!
Larvikitt er en av verdens mest eksklusive prydsteiner og Norges mest eksporterte naturstein.
Minnehallen ved Stavern er Norges nasjonalmonument over falne sjøfolk i de to verdenskrigene. Den pyramideformede steinbygningen er enestående i Norden.
Musikkliv: Arne Nordheim, født og oppvokst i Larvik, er etter-krigstidens største norske seriøse komponist og den som har nådd lengst ut over Norges grenser med sin musikk.
Mølen og Mølen Ornitologiske Stasjon: Mølen er et av landets mest severdige oldtidslandskaper og den trekkfugllokalitet i Norge med det høyeste antall registrerte arter.
Naturhavner: Svenner er kåret av båteiere som nr en blant kystens mest populære naturhavner.
Nesjarslaget: I Nesjarslaget 1016 la Olav den hellige grunnlaget for sitt kristningsverk.
Nevlunghavn, kåret av Riksantikvaren som «Vestfold vakreste sted», står på Unescos liste over verneverdige tettsteder.
Oldsaker og oldtidsminner: Larvik-distriktet er blant de største leverandørene av oldsaker til Oldsakssamlingen og har en av de største og mest varierte samlingene av faste oldtidsminner.
Prinsegata: Johan Sverdrup, parlamentarismens far i Norge, startet politiske karriere i Larvik.
Sandtrasteinene er en av Norges eldste steinsetninger.
Skiringssal (nå Tjølling) er kalt «sagaens morgenland» og «det norske kongerikes vugge».
Skøyter: Bjørg Eva Jensen var Norges eneste gullmedaljevinner ved OL 1980.
Sommerværet: Larvik har noe av det vennligste sommerklima på norskekysten.
Steinalderboplasser: Larvik-distriktet har tallrike spor etter steinalderbosetninger. De eldste peker tilbake mot den første erobringen landet etter istiden for ca 10.000 år siden.
Sandtrahelleren ved vei 303 er vurdert som en av de mest spektakulære steinalderplassene på Østlandet.
Tollerodden er uløselig knyttet til Colin Archers liv og virke, Norges mest berømte båtbygger.
Travsport: Ulf Thoresen er Norges beste travkusk gjennom tidene.
Treschow-Fritzøe er Norges eldste eksisterende industribedrift med tradisjoner fra ca 1540.
Turområder: Bare to steinkast fra Larvik torg ligger inngangen til distriktets viktigste turområde. Innenfor kommunens grenser fins ca 200 km merkede turløyper.
Ullebergeika, et av Norges eldste trær, måler 850 cm rundt stammen.
Vårtegn: Våren kommer svært tidlig til søndre Vestfold viser fenologiske undersøkelser. Kystbøndene i Brunlanes og Tjølling er årlig blant de første på markedet med norske tidliggrønnsaker og jordbær.
Kilde: Per Nyhus - Larvik A-Å
Short English version:
Facts
Larvik is a town and municipality in the county of Vestfold, Norway.
The city of Larvik was established as a municipality 1 January 1838 (see formannskapsdistrikt). The city of Stavern, and the rural municipalities of Brunlanes, Hedrum and Tjølling, were merged with Larvik 1 January 1988.
The municipality is approximately 105 kilometres (65 miles) southwest of Oslo. The municipality covers an area of 530 square kilometres, and has a population of 41,723 (23,100 of which in the town). The economy of the municipality relies heavily on agriculture, commerce and services, light industry and transportation. The district also includes the town Stavern (Population: 5,000), and the villages Nevlunghavn, Helgeroa, Kvelde, Hvarnes and Tjølling. Notable geographical features include the lake Farris and the river Numedalslågen, locally called Lågen, which terminates in Larvik, east of the town. Larvik is also noted for its natural springs of mineral water, Farriskildene, which have been commercially exploited under the brand name Farris. At Kaupang in Tjølling lie the remains of the medieval Skiringssal trading outpost. Larvik is also home to the world's northernmost natural occurrence of beech trees (Fagus sylvatica) in Bøkeskogen (Norwegian for: Beech Tree Forest).
Larvik has a daily ferry connection to Hirtshals in Denmark.
History
The city of Larvik (in contemporaneous Danish spelling: Laurvig) was founded in 1671 by Ulrik Fredrik Gyldenløve, who became the first count of Laurvig. Today, Larvik houses the Treschow estate which is currently owned by Mille-Marie Treschow. The Treschow estate was created in the 1820s when the last count of Laurvig was declared bankrupt.
The name
The Norse form of the name must have been *Lagarvík. The first element is the genitive case of logr m 'water; river' (here Numedalslågen), the last element is vík f 'inlet'. The meaning is 'the inlet at the mouth of (Numedals)lågen'.
Until 1889 the name was written "Laurvik" (or "Laurvig").
Original contents:
Not Tradeable
- Logbook
- Pen
Give aways
- Micro-FTFC(First to find certificate)