Det er ikke alltid i livet det går slik vi helst ønsker. Det kan
ofte gå på tverke, og en kan gjøre ting som en helst skulle ønske
var ugjort, men livet er ubarmhjertig: ”Gjort er gjort, og
spist er spist!”
Slike episoder har sikkert alle erfaringer med, og en kan angre på
disse så lenge man lever. Henning Kvitnes sier et sannhetsord i
en
sang: ”Evig eies kun et dårlig rykte”. Konklusjon:
Uansett hvor mye godt du gjør i livet, hjelper det ikke, for hvis
du ”driter” deg ut én gang, så vær sikker: Det er dét
som huskes.
Det kan ofte være problem å få teori og praksis til å stemme, eller
for å si det på en annen måte: Kartet stemmer ikke med
terrenget.
Det som derimot er mer sjeldent, er at terrenget ikke stemmer med
kartet, men det skjedde faktisk her på Ringerike en gang for mange
år siden.
Nøyaktig når det skjedde vet jeg ikke, men allerede da jeg kom til
Ringerike i 1983, hørte jeg om episoden, og jeg har mange ganger
passert Mellegårds høyde både under løp og trening. Navnet på denne
høyden finner du ikke på noe kart, og jeg vet ikke hvor godt kjent
den er utenfor ”løpermiljøet”, men alle på Ringerike
som løper, vet i hvert fall hvor denne spesielle terrengformasjonen
er.
Veidele i lysløypa
Det er ikke intensjon å ”henge” ut vedkommende, men jeg
synes historien er så god, at jeg tar sjansen på å skrive den.
Fullt navn, bosted og militær grad har jeg utelatt. Håper ingen
føler seg støtt!
På Eggemoen var det en militærleir. Den gang som nå, var den
fysiske kapasiteten hos rekruttene ikke mye å skryte av. For å få
forbedret denne på de slappe, unge kropper som kom inn til
förstegangstjeneste, ble det arrangert forskjellige
treningsaktiviteter.
Selvfølgelig deltok også offiserene. Muligens at det var for å gå
foran med et godt eksempel, eller for å vise at de ”gamle er
eldst”.
En gang ble det arrangert orienteringsløp. Blant deltagerne var en
offiser ved navn Mellegård. Vet ikke hvor mye erfaring han hadde
med å lese topografiske kart, ei heller hans fysiske kapasitet, men
under løpet fikk han i hvert fall problem. Han hadde havnet på en
av de få terrengformasjonene som bryter med de tørre, slette
furumoene.
Da han kom i mål hadde han i hvert fall uttrykt sin frustrasjon for
at terrenget ikke stemte med kartet. Han hadde ikke funnet en høyde
som var tegnet på kartet, og det syntes han ikke særlig om.
Etter denne episoden har denne terrengdetaljen på folkemunne fått
navnet MELLEGÅRDS HØYDE.
Det er ikke som å forsere Mont Everest, men jeg skal love deg, den
merkes når en har 1 kilometer igjen av Egemomila.
Fra Mellegårds høyde
Det anbefales å parkere ved vegen på koordinatene N60.12.525
E010.18.083.
Derfra er det en spasertur på 1 km. forbi fotballbanen og videre
inn i den gamle lysløypa til Eggemoen Leir. Ingen hindringer eller
andre vanskeligheter, og cachen er lett å finne.