
Kjerratmuseet
[NOR] Om Kjerraten
Kjerraten i Åsa er et teknologisk fenomen uten sidestykke i hele verden. Det ble bygget som et vanndrevet tømmertransportsystem som skulle bidra til mer effektiv tømmereksport for stormannen Peder Anker på Bogstad. Anker (1749-1824) var en av Norges rikeste menn, og var så vel handelsmann som embetsmann, før han ble den første norske statsministeren i Stockholm i unionen med Sverige fra november 1814.
Kjerraten ble i sin samtid beskrevet som den største enkeltinvestering gjort av en privatperson i Skandinavia, og dannetgrunnlaget for et eget lite industrisamfunn i Åsa i årene 1803 til 1851, fra oppbygging og prøvedrift til utfasing og nedriving. Da Peder Anker i 1803 kjøpte store skogstrekninger i Land og Valdres, fulgte det med en stor transportmessig utfordring. Tømmeret kunne uten problemer fløtes ned vassdragene til Hønefoss, ut i Tyrifjorden og inn i Steinsfjorden til Åsa. Men for å få tømmeret transportert lettest mulig til Ankers sager i Lysakervassdraget, måtte stokkene føres opp på Nordmarksplatået. I en tid lenge før motoriserte kjøretøyer fantes, innebar dette en nærmest umulig teknologisk utfordring. Men Peder Anker var en mann med et omfattende internasjonalt nettverk, og for å hanskes med de nesten 400 meters høydeforskjell mellom Steinsfjorden og Damtjern tok han kontakt med den svenske ingeniøren Samuel Bagge (1774-1814). Bagge hadde erfaring fra Trollhättan sluseverk i Vest-Sverige og han tok fatt på oppgaven med datidens fremste teknologi i bagasjen. Løsningen ble Kjerraten i Åsa, et unikt tømmertransportsystem verden ikke hadde sett – eller senere fikk se – maken til.
Tolv kjerrater med drivhjul, støttehjul og jernlenker i mellom, ble anlagt fra nederst i Åsa ved Steinsfjorden til Vassendvika ved Storflåtan. Ved hjelp av vannkraft dro kjerratene tømmeret oppover, og ved fløting ble stokkene fraktet ned vassdragene i Nordmarka og ned til sagene i Lysakerelva. Her ble de skjært til plank og fraktet ut fra Vækerø til London og andre havner som stod klar til å ta imot norsk trelast.
|
Byggeperiode:
|
1803-1809
|
|
Driftstid:
|
1809-1850
|
|
Driftstid pr år:
|
10-12 uker, 24t i døgnet, 7 dager i uken
|
|
Antall kjerrater:
|
12 stk ble bygget, men nr 12 kom aldri i bruk
|
|
Lengde:
|
3900 meter (nr 12: 860 m)
|
|
Høydeforskjell:
|
Steinsfjorden - Damtjern 389 meter
|
|
Hastighet:
|
1/3 meter pr sekund
|
|
Transportkapasitet:
|
240 stokker pr døgn
|
|
Totalt transportert 1809-1850:
|
60 000 tylfter (1 tylft = 12 stokker) |
| |
|
Kilde: Kjerratmuseets hjemmeside.
Mer interessant informasjon om Kjeratten i Åsa finnes på historieboka Terra Buskerud .
[NOR] Om Kjerratmuseet
Ideen om et Kjerratmuseum i Åsa er snart 30 år gammel. I 1999 startet en gruppe på 16 privatpersoner oppbyggingen av dette museet. Det ble åpnet i 2006. Museet består av en hovedbygning som blant annet rommer to modeller av som viser hvordan anlegget en gang så ut, den største hele 13 meter lang. Videre inneholder museet ei mølle, ei komplett vanndrevet oppgangssag og møllemonumentet.
Museet har også ansvaret for Kjerratstien, en kultursti med hele 36 informasjonstavler som starter her ved museet og følger anlegget til Damtjern, Storflåtan og videre til Vambutjerna. Derfra er det en fortsettelse til Jonsetangen ved Øyangen.
Museet holder åpent på søndager om sommeren. Museet er svært severdig og et besøk anbefales på det varmeste!
[NOR] Om cachen
Cachen er en kamuflasjemalt tupperware boks som initielt inneholder et cachedokument, en loggbok, en blyant og diverse byttegjenstander. Cachen er gjemt nær Kjerratmuseet, faktisk ved restene etter fundamentet etter det første hjulhuset på Kjerratten og ved Kjerattstien. Fundamentet etter det tolvte hjulhuset har forøvrig sin egen cache.
[ENG] About the cache
The cache is a camo painted tupperware box painted that initially contains a cache document, a logbook, a penciland some items for trade. The cache is hidden near the museum, actually near the remains of the base of the first wheel house of Kjerraten. By the way - the base of the twelft wheel house has its own cache.