Lindøya - Christopher Hansteens meridianmerke Traditional Cache
Lindøya - Christopher Hansteens meridianmerke
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
NOTE: Use of disposable grill or bonfire is PROHIBITED in the period 15.4 - 15.9.
MERK: Bruk av engangsgrill og bål er FORBUDT i perioden 15.4 - 15.9
Meridianmerket
For å bestemme nøyatig posisjon (lendegrad) for Oslo ble det benyttet flere kontrollmerker på øyene i Oslofjorden. Disse merkene var synlige fra det astronomiske observatoriet ved Universitetet i Oslo. Denne cachen er lokalisert ved meridianmerket på Lindøya.
Lengde eller bredde .... ?
Vi geocachere vet hvor viktig det er med nøyaktig stedsbestemmelse - breddegrad og lengdegrad. Dette ble særdeles viktig da de store sjøfartsnasjonene startet kartlegging av "den nye verden" på 1600-tallet. Å bestemme breddegrad var nokså enkelt, men lengdegrader bød på en utfordring siden breddegrad måles med enkle midler (lengde på dagen, solhøyde over horisonten ved middagstid eller polstjernens posisjon), mens lengdegrad krever at man vet korrekt lokal tid samtidig med at man kjenner tiden ved et referansested med en gitt lengdegrad (f.eks. nullmeridianen i Greenwich). For å forbedre navigasjonen til sjøs ble det i England i 1714 utlovet en dusør på £20 000 (30 millioner kroner i dag) til den som kunne lage et pålitelig marint urverk til bruk i navigasjon. Vanlige pendelur var ikke brukbare ombord på gyngende skip. John Harrison designet et kronometer - kjent som H4 - som ved en test på en tur til Karibien i 1761 viste kun 5 sekunder feil (1 nautisk mil). Han søkte om å få den utlovede prisen, fikk avlag da komiteen hevdet det var flaks. Etter flere tester og nye søknader ble han tilkjent £10 000 fra det britiske parlamentet. Tilsammen fikk han over £23 000 for det livslange arbeidet med å utvikle et pålitelig marint kronometer. De var dyre og ikke alle skip ble utstyrt med disse nøyaktige urene. Hans teknologi ble først utdatert da elektroniske kretser ble utviklet i elektriske ur.
Meridianmålinger
For lokal opptegning av kart og navigasjon var det behov for flere referansemeridianer. Til det astronomiske Observatoriet ved Universitetet i Oslo anskaffet professor Christopher Hansteen en meridiansirkel – en stjernekikkert som kunne observere stjernene idet de passerte meridianen. Tidspunktene ble bestemt ved hjelp av det mest nøyaktige pendeluret i Norge, som sto på et eget fundament i meridianrommet. Alt utstyret kom fra utenlandske produsenter og var det beste datiden kunne prestere. Det ble benyttet av norske astronomer i 100 år. Nøyaktig innjustering av instrumentet tok flere år og Hansteen og hans assistenter brukte over 10 år for å bestemme Observatoriets posisjon med like stor nøyaktighet som det var vanlig i utlandet. Da de var ferdig i 1847 var Norge plassert på globusen. Koordinatene anga beliggenheten i forhold til København, Paris, Greenwich og andre ledende observatorier i Europa. Norge hadde fått sin nullmeridian – et utgangspunkt for all videre oppmåling og kartlegging av landet. Observasjonene dannet grunnlaget for det offisielle norske tidssignalet helt til 1923. For å få til dette måtte de bruke flere kontrollmerker - mirer - som var utplassert på øyene i Oslofjorden. På Lindøya står et slikt merke på en steinsøyle.
Som en kuriositet kan det nevnes at ved overgang til et universelt system ble nullmeridianen i Greenwich flyttet omlag 100 meter østover, slik at den gamle linjen som delte jorden i en østlig og en vestlig halvkule (som turistene reiser til Greewich for å se) nå ligger rundt 100 meter inn på den vestlige halvkulen.
Additional Hints
(Decrypt)
[Nor] Haqre orax, zntargvfx
[Eng] Haqre orapu, zntargvp
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures