NOR:
Grønvoll gård, eller Grønvold som det ble skrevet før, ble
skillt ut fra Valle gård i 1810 og kjøpt av Søren Muus. Han sønn,
Isach Muus, tok over i 1831 og S. Eielsen i 1868. Deler av gården
ble i 1874 kjøpt av Nitedals Tændstikfrabrik og i 1875 ble også
bygningene kjøpt og brukt til boliger for arbeiderne ved fabrikken.
I våningshuset, bryggerhuset og stabburet bodde tilsammen 82
mennesker rundt 1890.
Grønvold gård rundt 1900
Arbeiderne som bodde her hadde ikke de beste boforholdene, det
var gjerne trangt, og det var krav fra arbeidgiver, som eide
boligene, om at familiene mått innlosjere nye arbeidere frem til de
fant seg egen bolig.
Fabrikken her på Grønvoll produserte fosforstikker, i motsetning
til svovelstikker i Nittedal. Slike stikker hadde den fordel at de
antennte bare ved å gni dem mot noe hardt, men ulempen ved fosfor
var at dampen på fabrikken lett gikk inn i blobanen, f.eks ved hull
i tennene. Dette kunne føre til at benvevet ble ødelagt og skrumpet
inn, såkalt fosfornekrose.
Boforholdene, forholdene på frabrikken og det at det i 1889 ble
innført en bot for arbeidere som kom for sent på jobb, var nok
store utslagsgivere for at kvinnene her i oktober 1889 gikk ut i en
streik som skulle bli en av norges mest betyningsfulle. Den 24.
november gikk 10000 i demonstrasjonstog og appellerte til
myndighetene om bedre ardbeidsforhold for de streikende kvinnene.
Streiken ble senere avblåst, men ikke forgeves, for det kom både
løfter om høyere lønn, endring av forsentkommingsbøtene og bedre
arbeiderboliger.
Støtte til streiken
Bygningene eies nå av Vesta eiendom, men hva de skal brukes til
har de ikke bestemt seg for enda, men det har vært snakk om kafe og
diverse annet. Nå brukes bygningene desverre bare til lager ser det
ut til.
Historie og gamle bilder hentet fra sidene til
Malerhaugen vel og
diverse annet.
ENG:
Grønvoll farm, earlier spelled as Grønvold, were split from
Valle farm in 1810. Later, in 1875, Nitedal Tændstikfrabrik
(Nitedal Match Factory) had bought all of the farm and used it as
housing for its workers. In 1890 there were living 82 people in the
buildings here.
In 1889 the women of that lived here and worked on the factory
went to strike against the poor living conditions and other issues
regarding safety, penalties for coming late to work, and wages.
This strike was going to be one of the most influential strikes of
the time.
The buildings are today owned by Vesta realestate, but they
haven't desided what to use the buildings for. Café and other uses
has been discussed, but it now it seems to be used just for
storage.