Denne cachen ble opprinnelig publisert som "X-maf Adventskrans 2009 - Riddergården". Nå er Adventskransen 2009 avsluttet, og prefikset er tatt bort.

RIDDERGÅRDEN
Gråtenmoen terrasse 17 A, 3732 Skien

Gården og stedet.
Riddergården i Skien har en lang historie, huset er restene etter den militære ekserserplassen som lå her. Hele dette området var opprinnelig nonneklosteret på Gimsøys eiendom.
Plassen ble kalt Gråtenmoen etter strandstedet Gråten ved Skienselva sør for Klosterfossen. Antagelig hadde de militære avtale om å bruke denne plassen fra ca. år 1700, og i 1718 ble den brukt av 2. bataljon av 1. Vesterlenske regiment (Telemark vest for Skien), og 2. bataljon av 2. Smaalenske regiment (Eidanger, Gjerpen, Siljan, Bø, Heddal, Hjartdal og Tinn). Det Smaalenske regiment omfattet også områdene videre østover i Vestfold til og med Tønsberg.
Plassen nådde sin største utbredelse i 1879 da den ble utvidet enda en gang, totalarealet var nå ca. 485 mål, med en samlet årlig leie på 460 spd. Dette ble senere redusert fordi Nedenes bataljon flyttet til Gimlemoen ved Kristiansand. I 1889 kom det ny hærordning i Norge og dette førte til store endringer på Gråtenmoen. Det ble oppført tre nye kompaniforlegninger, med to mannskapsbrakker, en underoffisersmesse og en kjøkkenbygning for hver av disse. I tillegg kom nytt spiseskur, verkstedbygning, vognskur og offisersstall, samt et ammunisjonshus. Allerede fra den første tiden leide militæret våningshuset på gården til offisersmesse, og i 1884 brant dette huset ned. H.C. Hansen som eide eiendommen bygde da den nye offisersmessen, som er det huset vi nå sitter i, til erstatning for det som brant. Huset her er altså fra 1884-1885.
Livet på Gråtenmoen
Eierne hadde fått med i leiekontrakten at de skulle ha rett til salg av mat og drikkevarer, og dette var en god forretning for dem. Hansen hadde først to sjapper som ble kalt "Reier" og "Isak", mens naboen Th. Pedersen som også hadde utsalgsrett på sin eiendom, bygget et bevertningshus nær "Offiserslunden", ved den gamle veien fra Gråten til ekserserplassen. Huset bar det merkelige navnet "Hauken" og så innbydende ut der det lå i skogkanten, rødmalt med hvite lister og vinduer. Her gikk dansen i sommerkveldene og salget var upåklagelig.
I Tamburlunden, litt lenger borte, satte Hansen opp et lignende etablissement, men mye større. Det fikk navnet "Duen". Siden det lå litt avsides og usjenert, begynte lystighetene etterhvert å utarte, og Hansen ble nødt til å stenge utsalget. Pedersen ble dermed kvitt sin konkurrent, og det het seg at Hauken hadde tatt Duen. Senere kom "Hauken" i Hansens eie, og endte til slutt som bøssemakerverksted. Pedersen hadde også en annen utsalgsbod på plassen, den var av beskjeden størrelse, lå i utkanten av Tamburlunden, og bar navnet "Fristelsen". Men den var desverre uheldig plassert, i nærheten av vaktstuen. Etter ordre fra plasskommandanten ble den fjernet i 1892, da den virket uheldig på de vakthavende.
Opp gjennom årene hadde det vært mye diskusjon om brennevinshandelen og Hansen ble anmeldt og ilagt en bot på 15 spd., men retten til handel beholdt han. Debatten om dette økte i årene fram mot århundreskiftet, og var en medvirkende årsak til at Gråtenmoen senere ble nedlagt som ekserserplass. Det ble forsøkt å få Hansen til å gi fra seg retten mot erstatning, og i 1898 ble den verdsatt til 88.000 kroner ved skiftetakst, senere i 1907 var Hansen villig til å la den innløse for 50.000 kroner, men det var mange penger på den tiden, så det ble ingen handel.
Hansen og Pedersen hadde også andre konkurrenter. Fra byen kom de såkalte "Kurvkjerringene", de satte opp telt og solgte kaffe og smørbrød, antagelig billigere enn Hansen som mente han hadde monopol på handelen. En dag gikk han til leirkommandanten og fikk denne til å forby kurvkjerringhandelen. Dette økte imidlertid ikke hans egen omsetning, for Cappelen på Klosteret hadde eiendom like inntil ekserserplassen, og på Cappelens eiendom fikk kurvkjerringene lov til å stå. Hansen gikk igjen til leirkommandanten og fikk ham til å forby at soldatene forlot leirområdet for å gjøre innkjøp hos kurvkjerringene. Da tok soldatene saken i sine egne hender: Den dagen forbudet kom, mobiliserte de sine spareskillinger, og kjøpte opp alle de varene som Hansen hadde i sine marketenterier. Da det var gjort, brukte de kjeft på Hansen som ikke hadde varer nok, og deretter møtte de opp hos leirkommandanten og leverte formell klage over utilstrekkelige forsyninger i marketenteriene. Leirkommandanten innkalte Hansen og innskjerpet at heretter måte han sørge for rikelige forsyninger. Dagen etter hadde Hansen sørget for at det var fullt opp av ferdiglaget mat i utsalgsbodene, men den dagen kom ingen av soldatene for å gjøre innkjøp. Senere fikk kurvkjerringene stå inntil de forsvant frivillig, før år 1900.
Slutten for Gråtenmoen.
I 1899 fikk distrikskommandanten i oppdrag å se etter en ny ekserserplass, og det ble foretatt flere befaringer før man i 1909 valgte Heistadmoen ved Kongsberg. I tillegg til ulempene med skjenkeretten på Gråtenmoen kom også det faktum at plassen var for liten for et regiment. Skien ville imidlertid ikke gi fra seg sin ekserserplass uten sverdslag, og siden innløsningsprisen på brennevinsretten ble stadig lavere, tilbød kommunen seg å innløse retten uten utgift for staten. Det kom også flere fordelaktige tilbud om grunn til utvidelser på Gråtenmoen. Men Stortinget besluttet at Gråtenmoen skulle nedlegges, og det ble bevilget kr. 25.000 til riving og flytting av bygninger fra Gråtenmoen til Heistadmoen, det flere av dem fortsatt er i bruk. Så endte altså ekserserplassen Gråtenmoens historie i 1909, det eneste som er tilbake er denne lille eiendommen med "Offisersmessen" som "VT Kong Sigurd" i Tempel Ridder Ordenen eier.
VT Kong Sigurd overtar.
Tanken om eget hus dukket tidlig opp hos "brødrene" i Kong Sigurd, og flere prosjekter ble vurdert, men først i 1977 ble det skikkelig fart i planene. Gråtenmoen Terrasse 17, eller det som de fleste kjente som "Offisersmessa", var til salgs og ble tilbudt Kong Sigurd. Et nesten enstemmig tempel gikk inn for kjøp, og brødrene slo til. Eiendommen er på 2,7 mål og den over 100 år gamle praktfulle bygningen i tre etasjer ville gi tempelet muligheter til å innrede de rom som var ønskelige. Men det trengtes store ombygninger for å få huset i den stand som brødrene ønsket, og det var ikke helt enkelt å få finansieringen til dette i orden. Det tok derfor tre år før dugnadsarbeidet kunne påbegynnes, men våren 1980 gikk startskuddet og arbeidet gikk med liv og lyst. Den nordre fløybygningen ble revet ned til grunnen og en ny oppført i gammel stil slik at fasaden var uendret, men innvendig var det nå blitt plass til en prektig tempelsal og andre nødvendige rom. Brødrene jobbet på dugnad med selve huset, men for å skaffe midler tok de også på seg annet arbeid, bokpakkingen hos Kristoffer Johnsens Bokbinderi skaffet mange penger til tempelet. I tillegg til dette mottok tempelet også en stor arv fra tempelets første Mester, br. Hjalmar Bakke, og dette har ført til at Kong Sigurd i dag er gjeldfri. Brødrenes innsats står det stor respekt av!. Grunnsteinen til tempelsalen ble lagt inn i veggen mellom tempelsalen og forrommet av tidligere HSM (Høyeste Stor Mester), br. Thorleif Hanssen, den 19. juni 1982. Daværende Stor Mester (SM) br. Odd Rohde Hanssen var også til stede ved denne store begivenheten. Leiekostnadene for lokalene Kong Sigurd disponerte hos Odd Fellow i Skien var steget kraftig i årene 1982-83, og brødrene arbeidet av alle krefter for å komme inn i eget hus. Lørdag den 11. februar 1984 ble Kong Sigurds nye tempelsal innviet med en stor fest. I årene som har fulgt har det vært stadige ombygninger og utvidelser, slik at i dag er både selskapslokalene, kjøkkenet, garderoben og toaletterne hensiktsmessige og pene. Enda finnes det endringer som det er ønskelig å få gjort, men her må tempelet ta tiden til hjelp.

Tempelsalen |

Salongen |

Spisesalen |
Kilde: www.tempelridder.no/TR-bladet/TR-bladet 2008-04.pdf

TEMPEL RIDDER ORDENEN
Tempel Ridder Ordenen ble innført til Norge 10. desember 1922 med innstiftelsen av tempelet "NOREG" i Arendal.
Stor Templet for Norge og Island ble innstiftet 1. november 1947 i Oslo
Det finnes i dag 56 Templer og Utposter i Norge med tilsammen ca. 1350 medlemmer
Tempel Ridder Ordenen er en internasjonal organisasjon som for tiden er representert i Sverige, Norge, Danmark og Finland samt på Island og Færøyene.
Ordenens høyeste besluttende myndighet er Det Høyeste Tempel som består av Det Høyeste Råd og representanter for hvert Stor Tempel. Mellom General Konventene ledes virksomheten av Det Høyeste Råd, som under styreansvar og med iakttakelse av Ordenens lover, utøver Ordenens høyeste myndighet.
Stor Tempel er høyeste myndighet innen sine respektive virksomhetsområder. For tiden finnes Stor Tempel i Sverige, Norge og Danmark. Disse ledes av et Stor Tempel Mester Råd.
I Sverige er Stor Templet inndelt i Provins Kapitler som representerer Stor Templet ut mot den lokale enheten, Templet.
Et Tempel utgjør det grunnlaget som hele Ordenen hviler på. Det finns tre typer av Templer: Ridder Templer, Vepner Templer og Innvielses Templer. Disse Templene skal, til Ordenen, innvie menn som har valgt en personlig livsstil uten bruk av berusende midler, har interesse for ideell virksomhet og et ønske å arbeide for høye etiske mål. Hvert Tempel ledes av et Mester Råd som har ansvaret for at virksomheten følger Ordenens lover, seder og skikker.
I mange Tempel finnes en Utpost med eget styre og egne møter. Utposten er en samling av ordensbrødre som arbeider i Ordenens ånd og har til formål å forberede interesserte menn til medlemskap i Tempel Ridder Ordenen
Det nåværende broderskap har sin opprinnelse i totalavholdsbevegelsen i USA. Forholdene i USA på slutten av 1700 tallet og utover, var svært broket og preget av elendighet og forfall. Vertshusens ble over alt det absolutte midtpunkt. Her møttes folk når arbeidstiden var omme. Her ble det "dans, kortspill og drikk".
Etter hvert sto det frem en del mennesker som innså at noe effektivt måtte gjøres for å snu denne uheldige utviklingen. En av de som kom til å spille en dominerende rolle i dette arbeidet var dr. Benjamin Rush. Han var lege og professor samt en fremragende statsmann. Han ble en av de ledende menn i Amerika.
I 1840 kom Washingtonbevegelsen. I Baltimore samlet en klubb sorgløse menn av arbeiderklassen seg på en kro. Om kvelden 2. april fikk de høre at en kjent avholdspredikant (pastor Mathew Hale Smith) skulle tale i en av kirkene i Baltimore. Klubben sendte da to av medlemmene for å høre på talen og for å gjøre innvendinger mot argumentene hans. De ble imidlertid så grepet av talerens fremstilling, som på mange måter avspeilet deres egen situasjon, at det ble en voldsom diskusjon mellom disse to og de øvrige medlemmene i klubben.
Diskusjonen fortsatte i flere dager til den 5. april, og sluttet med at 6 av medlemmene sa seg beredt til å forandre sin livsstil og ikke bare selv bli avholdsmenn, men også å kjempe for et edruelig samfunn. De tok hverandre i hendene og lovet å kjempe trofast sammen. De dro sammen til Washington hvor de overfor en prest avla løfte om selvtukt, fast besluttet på å følge den sannhetens vei som de nå ville slå inn på.
Washingtonbevegelsen, som fikk sitt navn etter de seks mennenes besøk i Washington, fikk helt fra begynnelsen mange tilhengere og hundretusener skrev under på avholdsløftet.
I 1842 ble Sons of Temperance stifte i New York. Denne sammenslutningen skulle arbeide ordensmessig med ritualer, seremonier, passord og regalier. Kjærlighet, Renhet og Troskap ble antatt som motto for den nye Ordenen, og som symbol tok de et likesidet triangel med en seksoddet stjerne inni til minne om de 6 Washingtonmennene.
Etter hvert ble ordenen utvidet med enda mer ordensmessighet med gradsystem og i 1845 ble Tempel of Honor stiftet med medlemmer fra Sons of Temperance. Denne dato er derfor den virkelige starten av Ordenen. Ved overføringen til Sverige ble dette til Tempel Ridder Ordenen.
Kilde: www.tempelridderordenen.no

http://telemarksbilder.origo.no/-/image/show/127215_graatenmoen-skien
Very short English Version:
The house is now called "Ridderården" and belongs to "Tempel Ridder Ordenen", an international organisation which origins from the "Temple of Honor," which has its source in the "Sons of Temperance". The house is the only remaining original building here after the military camp that was here until 1909. The house is the old Officer fair.
[NOR:] Cachen er IKKE plassert inne på privat grunn! Husk å ta med egne skrivesaker!
[ENG:] The cache is NOT located on private property! Remember to bring your own pen or pencil!

