Steinsvika vannbehandlingsanlegg Traditional Cache

Steinsvika Vannbehandlingsanlegg

Cachen var en av Adventskransen som Grenlandsmafiaen hadde adventssøndagene 2009.

Norsjø er en av Norges største og beste drikkevannskilder. Det første vannverket i Steinsvika ble satt i drift i 1962. Dagens vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i 1998. Vannverket har nettopp vært under ombygging for å tilfredstille kravene om to hygieniske barrierer i drikkevannsforskriften. Ombyggingen av vannverket sto klart våren 2009.

Kilde: Skien kommune

Vannbehandlingsanlegget forsyner 49000 personer med vann, eller 16300 husstander Det er 483 km ledningsnett og 10 lukkede basseng med en kapasitet på 28300 m³.

Hovedkilden er Norsjø, med Kilevann, Ulvsvann og Ørnstjern som reservekilder. Årlig vannuttak fra Norsjø er ca 6,8 mill m³, fra Ørnstjern ca 385000 m³.

Nedbørfeltets totale areal er ca 10000 km², årlig avrenning ca 9,5 milliarder m³.

Vannbehandlingen ved Steinsvika er siling, dosering av kjemikalier, (karbondioksid og natriumhypokloritt) og filtrering i marmor/kalkstein/kalsitt/rådolomitt.

Surhetsgraden på levert vann har en gjennomsnittsverdi på pH 7,89, maksimum skal ikke være over pH 9,9, minimum ikke under pH 7,3.

Kilde: Matportalen, Varden

De siste 500 m av veien ned til anlegget er stengt med bom. Men det er mulighet til å parkere rett før bommen. (I hvert fall dersom det ikke er for mye snø, for jeg vet ikke om plassen blir brøytet.)

Vannverk

Fra Wikipedia,

Et vannverk er et anlegg for å preparere og distribuere drikkevann. Et vannverk har normalt en sjø som kilde og suger ferskvann inn i et anlegg som renser vannet. Andre vannkilder kan være is, regnvann og brønner. Til og med saltvann gjøres drikkbart ved fordampning og kondensering.

 Metoder for rensing av drikkevann

Det første trinnet i rensing av drikkevann er filtrering. Endel ferskvannskilder er vann og innsjøer som har fått tilført så mye planterester at det er myr langs bredden av vannet og økende mengder bunnslam i bunnen av vannet. Slike planterester gir vannet en rødbrun farge. Ved senere klorbehandling av vannet gir planterestene klorerte hydrokarboner som kan være kreftfremkallende. Vår og høst vil sprangskiftet gi vertikale strømninger i vannet med økende fare for at planterester og forurensninger kommer inn i vanninntaket.

Etter filtreringen kan det tilsettes kjemikalier som klor for å uskadeliggjøre bakterier i vannet. Dersom vannet er surt eller basisk kan det være aktuelt å tilsette lut eller saltsyre og dermed få nøytral pH i drikkevannet. Ved spesielle forurensinger kan det være aktuelt å tilsette kjemikalier som gir en utfelling ved at det dannes faste stoffer av en kjemisk reaksjon mellom forurensingen og det tilsatte kjemikaliet. Vannet bør da lagres i et stort utfellingskar lenge nok til at de faste stoffene synker til bunnen.

Flere vannverk har montert anlegg for ultrafiolett lysbehandling av vannet, som også er effektivt mot bakterier og virus.

Vannprøver

De offentlige vannverkene tar regelmessig vannprøver av drikkevannet. Prøvene analyseres for farge, partikler, bakterier og pH

Næringsmiddeltilsynet utfører vanligvis slike undersøkelser. Det er også vanlig at private med små drikkevannskilder leverer slike vannprøver for å være sikre på at vannet tilfredstiller kravene.