Cachen ligger ved Prestealleen på
Eidanger.
Den ene siden av alleen består av noen omfangsrike flotte gamle
trær. Når cacheeier som barn var på besøk hos familie i Porsgrunn
ble jeg fortalt at den historiske rømlingen Gjest Bårdsen en gang
hadde gjemt seg i hulrommet på ett av disse trærne i sin flukt fra
lovens lange arm. Om dette var en skrøne, en vandrehistorie eller
et faktum vet jeg ikke. Hvis du har hørt noe om denne historien så
kommenter det gjerne i loggen.
I den andre enden av alleen ligger
Svartskjeggs Piratskatt av FrodoTheDog. Besøk gjerne denne
også. Det er litt ironisk at nettopp her i Prestealleen ligger nå
to cacher basert på forbrytere. Men de er kanskje kommet på bedre
tanker med tiden og trenger å ta en prat med Presten?
Gjest Bårdsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849)
var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal.
Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. I 1827 ble han
idømt livsvarig straffarbeid og hensatt i Akershus slott. I
fangenskap forfattet han blant annet selvbiografien Gjest Baardsen
Sogndalsfjærns Levnetsløb (1835, tre bind), hvor han i stor grad
konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig
rettferdig gentlemanstyv. Han skrev også en bok om romani
(fantespråket) og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i
1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine.
Under koleraepidemien i Christiania i 1833 var han en av de som ble
smittet. [1] Gjest Bårdsen døde i Bergen og var da titulert som
«Boghandler».
I 1939 regisserte Tancred Ibsen en romantisk fremstilling av ham
i filmen Gjest Baardsen.
Tradisjonen om Gjest
Baardsen
Norsk
Folkeminnegransking har dokumentert en tradisjon om Gjest som må ha
vokst fram i årene etter at han ble satt på festningen. Her
fremstår han som en folkets mann som ligger i stadig konflikt med
øvrigheten. Når vi ser folketradisjonen fra dansketiden samlet,
finner vi ofte et bilde av griske futer og lensmenn som legger
tunge skatter på småkårsfolk. I novelleeventyrene og småstubbene
hos Asbjørnsen og Moe er dette trekket fremtredende. Gjest ble
raskt et symbol på vanlige folks kamp mot urettferdig skattlegging,
og vant et rykte i folketradisjonen som en norsk Robin Hood. Mange
av fortellingene om ham handler dermed om hvordan han lurte
lensmenn og futer for pengene, og gav dem tilbake til dem som
trengte dem. Forøvrig finnes det en rekke historier om hvordan han
greidde å slippe fra arresten. Tancred Ibsens film bruker disse
fortellingene i rikt monn. Erling Gjelsvik problematiserer i høy
grad denne tradisjonen med sin Bårdsen-biografi fra 2002. Her
framstår "mestertyven" som en forholdsvis tradisjonell
vinningsforbryter, som stjal der han kom til, uansett ofrenes
sosiale status.
Gjest Baardsen levde og virket i en oppbruddstid for Norge, og
kan ha samlet opp i seg sagntrekk som passer godt i samtiden. De
største bragdene hans forekommer i årene rett etter 1814, mens det
danske embedsveldet fremdeles satt godt igjen på norske bygder.
Kilde: Wikipedia
Short version in English:
When the cacheowner was a young kid visiting family in the
Porsgrunnarea I was told the story that the historical outlaw Gjest
Baardshen once hide inside one of these large trees as he was
fleeing from the law. If this is facts or faritayle I have no idea.
If you have any inforation or opinion on the fact feel free to
share in the log.
Cachen har rom for Geocoins og små TBer. Vær snill å
ikke fyll den opp med andre ting.