Smebybakken
Bakgrunnen for at Smebybakken ble bygd var den vanskelige perioden
hopperne i bygda opplevde ettersom Granerbakken ikke var i bruk.
Håpet var også at de nye bakkene ville aktivisere flere
skiinteresserte gutter som kunne føre skitradisjonene i bygda
videre.
I siste halvdel av 50-årene var Nordre Land Idrettslag opptatt
av å sikre rekrutteringen til hoppsporten, og ta vare på de gamle
tradisjonene.
Granerbakken var ikke lengre i bruk, og de trengte en bakke i
sentrum. I 1956 ble det jobbet med å få bygd en bakke på grunnen
til prestegården på Østsinni, men dette ble etter et par år lagt på
is.
Etter hvert ble et areal på kommunens og Granngard Pleiehjems grunn
overfor Øvre Smebyvei på Dokka vurdert. Området ble vurdert som
svært egnet til formålet, og i tillegg ble det vurdert som gunstig
for alpint. En slalomløype fra Moskauglinna og ned til Øvre
Smebyvei ble derfor planlagt. Granngard Pleiehjem stilte seg
positive til disse planene, og byggingen av hoppanlegget ble
realisert.
Smebybakkene, som ble navnet på nyvinningen, ble påbegynt i
november 1961 og ble delvis fullført vinteren 1962. Anlegget bestod
av tre bakker med kritiske punkter på 32, 24 og 16 meter. Anlegget
fikk også flomlys. Innvielsen skjedde 4.februar 1962 med et
guttekretsrenn hvor Vardals fremragende hopper Bent Tomtum vant
klassen 12 år. Her ble torpingen Mikael Parthaugen nummer fem. Thor
Voldheim og Magne Roen fra Nordre Land vant hver sin klasse.
Anlegget ble etter hvert bygd ut til et flerbruksanlegg, og brukes
i dag hele året. På sommeren er det fotballbaner for de minste
spillerne i NLI Fotball, og på vinteren brukes anlegget både til
alpint/telemark, langrenn og hopp. Anlegget har også half-pipe og
ski-leikanlegg. Bakken har fått varmestue/klubbhytte, som også er i
bruk hele året.
Kilde: Boka om Land, bind XII: Skihistorien i Nordre Land av
Kåre Kompelien