Larvik havn (Foto: Erik Berge)
En travel utenrikshavn
Larvik havn, som fikk status av regionhavn i 1997, er den største og mest trafikkerte havn mellom Drammen og Skiensfjorden. Ingen havn mellom Oslo og Kristiansand har dessuten et bedre utbygd nett av faste skipsforbindelser med utenlandske havner: Utenom den daglige skytteltrafikken med bilferge til Hirtshals, tilbys regelmessige frakter på en rekke sentrale havner langs kysten av Kontinentet, de britiske øyer og Østersjøen med videre forbindelse til andre verdensdeler.
Den rutegående frakttrafikken foregår med frekvenser fra to ganger i uka til én gang i måneden, for en stor del med container- og såkalte roro-skip, hvor lasten kjøres inn og ut med trucker. Containere kan også løftes på og av skipene ved en spesialkran installert i 1998.
Color Line åpnet i juni 2008 et av Europas mest moderne og effektive ferjeterminalanlegg på Revet og satt samtidig inn nye SuperSpeed 2 på linjen Larvik-Hirtshals. Samtidig sto det nye stykkgodsterminalanlegget i Kanalen ferdig, som Larvik Havn KF har bygget for utleie til Nor Lines' virksomhet.
Innenriks er det seilinger tre ganger ukentlig langs kysten til Bergen, hvorav to går videre nordover helt til Kirkenes. Andre linjer med mindre regelbundne anløp betjener forbindelser med blant annet De baltiske stater, Tyskland, De britiske øyer og Russland.
Strategisk beliggenhet
Blant de fortrinn som framheves ved Larvik havn er dens strategiske beliggenhet: En vesentlig del av landets befolkning og industri ligger innenfor en rekkevidde av 12–13 mil, og med båt er forbindelsene like nære til Sverige og Østersjø-landene, som til Kontinentet og De britiske øyer.
Både jernbanens godsspor og Riksvei 40 løper rett ut i havneområdet, og Rv 40 har direkte forbindelse med E 18 seks km lengre nord.
Problemfrie er også trafikkforholdene for skipene: I havnebassenget er det god manøvreringsplass med tilstrekkelig dybde overalt. Larviksfjorden er helt fri for båer og skjær, og retningen mot SSØ beskytter den mot den verste vind og sjø fra sørvest. Tidevannet er uten betydning, og isvansker opptrer bare når farvannene utenfor er blokkert av is.
Mer enn 200.000 tonn larkikittblokker eksporteres fra Kanalkaia årlig. (Foto: Per Nyhus - Larvik A-Å)
Økende containertrafikk
Larvik havn er Norges nest største containerhavn.
Industrihavna ved Torstrand omfatter til sammen 1344 kaimeter. Innerst ligger Kanalkaia, hvor det ekspederes blokkstein, trelast og stykkgods med vanlige lastebåter og korn, asfalt og annet med bulkskip. Langs nordvestsiden av Revet foregår lasting og lossing av containere etter de mest moderne prinsipper. Med utvidelsen av Revet på 40 dekar i 1999 rangerer Larvik blant landets største containerhavner med en lagringskapasitet på 50.000 enheter. På Revet foregår også en ikke ubetydelig eksport av skrotstein til Nederland og England, hvor den brukes til beskyttelse mot kysterosjonen.
I industrihavna betjenes trafikken av tre spedisjonsfirmaer: Ths. Arbo Høeg & Co AS, Bugge & Olsen AS og Nor-Cargo, som alle holder til i området. Larvik havn eies og drives av det kommunale havnevesen i likhet med fem fiskehavner og 10 småbåthavner rundt om i kommunen.
Kort om foretaket Larvik Havn
Larvik Havn KF (LHKF) ble etablert 17. september 2003 og er et kommunalt foretak som eies av Larvik kommune. Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer, hvorav 3 representerer eierkommunen og 2 representerer brukerne. I tillegg er det ett medlem fra Vestfold fylkeskommune og ett medlem fra de ansatte.
LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak:
•Holde farleden i orden og sørge for egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn
•Sørge for landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer
•Salg av varer og tjenester (krantjenester, vannsalg, utleievirksomhet, småbåthavner med mer).
Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper, bortsett fra krandrift som besørges av LHKF. Foretakets operative virksomhet skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet.
LHKF omsatte for 40,1 millioner kroner i 2009. Foretaket er ISO 14001-miljøsertifisert.
Larvik Havn har fra september 2009 leder for Norsk Havneforening (havnedirektør Jan Fredrik Jonas) og leder for havneforeningens faggruppe økonomi og data (økonomisjef Knut Jørgen Heum).
Kanalen og ytre del av Torstrand sett fra Revet sist på 1920-tallet. Navnet "Kanalen" skriver seg fra den gang sjøområdet
innenfor Revet hadde åpning både mot Lågen (lukket i 1911) og mot havnebassenget. "Buggehollet" var et annet navn. Det
stammet fra den gamle "Buggesaga" ved Banefjellet, senere "The Wood Working Company Ltd" også kalt "Vorking".
(Arkivfoto: Per Nyhus - Larvik A-Å)
Larvik havn eldre enn vi tror?
Larvik havn kan være langt eldre enn vi vanligvis forestiller oss. Det er slett ikke unaturlig å tenke seg en slags havn innerst i Larviksfjorden allerede i vikingtiden. Gårdsnavnet Tenvik peker i retning av et eldgammelt opplagssted for tømmer. Det samme gjør Dragenes på den forlengst nedlagte middelaldergården innerst i fjorden, der Gyldenløve senere bygde sin herregård. Mer direkte kan navnet vise til et sted (Karistranda?) dit tømmeret ble «draget» eller slept for videre sjøtransport, for eksempel til Kaupang. Beliggenhet mellom to vassdrag, Farris og Lågen og med et rikt skogdistrikt bakenfor svekker heller ikke sannsynligheten for at Larvik har meget gamle tradisjoner som trelasthavn.
Midt på 1500-tallet, med etableringen av Fresjegodset og virksomhetene ved Farriselva, har Larvik havn definitivt fått stor betydning, noe som også framgår av de sjøkart som hollandske trelasthandlere gjorde bruk av på den tiden. Hundre år senere var Larvik blitt eget tollsted og omtaltes som «det store, navnkunnige og berømte ladested Laurwigen». På 1670-tallet vokste dessuten byens egen flåte til landets største, kanskje som følge av at byens «far» og Norges stattholder, grev Gyldenløve, var involvert i Den skånske krig, også kalt Gyldenløvefeiden.
Det første havneanlegget kom trolig ved utløpet av Farriselva midt på 1500-tallet, samtidig med etableringen av Fritzøe-bedriften. På et Larvik-kart fra 1688 ser vi at begge elvebreddene er forsterket med spuntvegger. Ellers ser vi to små brygger utenfor østre del av Storgata og ytterligere to utenfor Strandgata på Torstrand. Skottebrygga ble anlagt på 1750-tallet som byens første offentlige brygge. I 1862 og 1876 kom de to Dampskipsbryggene, mens Revet og Kanalkaia ikke fikk betydning for skipstrafikken før etter krigen.
Kilde: Per Nyhus - Larvik A-Å
Short English version:
The Port of Larvik is the second largest container port in Norway.
Presently, PoL is in an expansive phase and has an annual cargo turnover of 2 million tons (2008). The traffic through the port can be divided into four main segments: container traffic, ferry traffic, stone export and other general cargo traffic.
In June 2008, Europe's most modern ferry facilities were opened at Revet. At the same time, Color Line's new ferry "SuperSpeed 2" was introduced to the Larvik-Hirtshals line.
In the subsequent years, considerable investments have been made into container operations. Container facilities include both gantry crane and mobile harbour crane and 140 meters of container quay (2010: 280 meters). Figures for 2008 showed a volume of 55.700 TEUs, an increase of 9 percent from 2007, bringing the PoL up to the second largest container port in Norway.
Four shipping companies Unifeeder, MSC, Samskip and Tschudi Lines operate regular container lines via Larvik and other important container ports in Europe.
Original contents:
Not Tradeable
- Logbook
- Pen
Tradeable
Give aways
- FTFC(First to find certificate) by request(send via snail-mail)