Norma`s vugge Traditional Cache

Enger Gård ligger øverst på Østsinni i Nordre Land kommune. Gården er en av de større i kommunen, og eierne av gården har opp gjennom tidene satt spor etter seg.

Det som de nok er blitt mest kjent for er skogen sin med den unike samlingen med bartrær fra hele verden. De fleste av oss har også sikkert hørt om Norma. I dag en av verdens største produsenter av ammunisjon. Denne fabrikken ble startet i 1894 av tre av brødrene Enger.

Gården er svært gammel, og første gang man finner den nevnt i gamle dokumenter er et brev utstedt på Garder i Ullensaker sogn den 6.mars 1337. Her meddeles det at Reidar Gudolvsson og Koll Sigge var tilstede ”i Engium a eystrea Sinnium”, altså på Enger i Østsinni. Det er svært sannsynlig at enten Reidar eller Koll har bodd på Enger. Ellers nevnes gården Enger i manntall fra begynnelsen av 1500-tallet og fremover..

Opp gjennom tidene har gården hatt mange driftige eiere som har deltatt i næringsliv og politikk både i Oppland og resten av landet, men den epoken som virkelig bygget navnet Enger begynte da Amund Larsen Enger giftet seg med Anne Marie Johansdatter Brurrud i 1848. De fikk fem barn, tre av disse var gutter som til tross for manglende utdannelse skulle sette sine spor i norsk og internasjonal politikk og industri.

Den eldste Lars, født i 1850 var den første av brødrene som dro ut i verden. Først kom han til Biriverket, senere til Frankrike et års tid og deretter startet han forretning i Oslo. Han var med i kretsen av datidens forgrunnsfigurer som Johan Sverdrup O. Thommesen og finansminister Sunde. Han ble valgt inn i Hypotekbankens direksjon. Lars var ungkar og han opprettet før sin død et stort legat til beste for tekniske fremskritt og et til beste for landbruket i Oppland fylke. Videre skjenket han en større sum til Det Norske Skogselskap.

Ivar var den yngste, født i 1863 og den med mest teknisk innsikt. Han kom inn til byen som medhjelper for Lars i Agra Sæbefabrikk. Han jobbet flere steder før han dro til England og India. Etter 3-4 år vendte han tilbake og gikk inn i L.A. Enger & Co.

Den som skulle sette mest spor etter seg var Johan, og hans etterfølgere. Johan ble født i 1852. Han var som de andre to brødrene ikke noe skolelys, og grunnlaget for at de skulle bryte nye baner på krevende felt var ikke stor. Men som det sies i boken om Enger-slekten: ”En slik kamp med autodidaktens vanskeligheter fører til seier bare for de få, men de seirer til gjengjeld i regelen stort.”

Det første industrielle anlegg de tre startet var en gårdssag på Enger og en på gårdens seter. Det neste var Johan alene om, det var Thorstuen Meieri ved Dokka.

Jernbanesaken ble en av hans hjertesaker, men han nådde ikke frem. Derfor startet han avisen SAMHOLD på Gjøvik. Hans mål var en stambane fra Kristiansand til Bodø. Han oppnådde ikke å se denne planen gjennomført før sin død, men han visste at han hadde seiret. I tillegg til dette profilerte han forsvarsspørsmål, skogsak, myrsak, organisasjonsspørsmål eller skyttersaken. I alle disse sakene skulle Johan Enger sammen med sine brødre gjøre seg bemerket.

Til tross for at han bare hadde en hånd var han en utmerket skytter, og jaktet og skjøt konkurranser. Hans interesse for skyttersaken førte til at Johan sammen med brødrene startet Norma Prosjektilfabrikk, i dag en stor bedrift som er en av de største i sitt slag på verdensbasis.

Hovedgrunnen til oppstarten var at på slutten av 1800-tallet kom den nye Krag/Jørgensen riflen, som krevde 6,5 mm ammunisjon. Men det var ingen i Norge som lagde presisjonsammunisjon, og den de importerte var både dyr og dårlig. Da tok de saken i egne hender, og bygget Norma Prosjektilfabrikk. De produserte også etter hvert både kikkertsikter og våpendeler sammen med Kongsberg Våpenfabrikk.

Johan satte virkelig spor etter seg i norsk industri, skogbruk, jordbruk og politikk. Han lot seg aldri målbinde, og fikk stort sett gjennom sine saker og synspunkt. Han mottok en rekke utmerkelser for sitt arbeid både før og etter sin død i 1925.

Skogeier Asmund Enger født 1881 var Johan Engers eneste sønn. Han gikk i sin fars fotspor og tok over mange av hans verv i styrer og råd. Han var en av dem som ble hyllet som bondehøvding. En institusjon som Engers navn er uløselig knyttet til Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk. Asmund var med i styret fra 1915 til 1955 og satt som formann i 1934-55. Gjennom årene hadde han en mengde offentlige og andre tillitsverv. Det kan nevnes styremedlem i A/S Hunton Brug, Valdres Skiferbrudd, Gausdal Høyfjellssanatorium, formann i styret for Norma Prosjektilfabrikk, ordfører i Borregaards representant, supplerende direktør i Norges Bank og mange, mange flere. Han må ha hatt en ufattelig energi og arbeidsevne. Hans innsats for skyttersaken må også nevnes. Han var redaktør for Norsk Skyttertidende, og jobbet for å fremme skytterlag både lokalt og nasjonalt. Han representerte også Norge under OL i London i 1908. I 1937 fikk han ridderkorset av 1.klasse av St. Olavs Orden. Han var også med å skrive bygdebøkene for Land. Dette rakk han ikke å fullføre før sin død i 1966.

Lars Asmundsen Enger født i 1911 var sønnen til Asmund Enger. Han tok landbruk- og skogbruksutdannelse, og overtok gården i 1939. Han kjøpte også til skog fra flere rundt i området, blant annet sine søsken.

Han hadde også skoginteresser etter sin far i Haltdalen. Disse overtok han i 1973. Lars ble som sin far valgt inn i både private og offentlige styrer i bygda. Han var medlem av kommunens skogråd, veikomité og medlem av Nordre Land kommunestyre og formannskap i flere år. Han var ellers i styret i Norma, Nationen, Landkredit, Borregård og flere. Lars var heldig som kunne forene sitt yrke med sin hobby i skogbruket, i den forbindelse også veibygging. Lars sammen med sin far stod bak blant annet veien over til Snertingdal, veien Røberg/Lyshaugen, Gry/Puffen i Landåsbygda med mer. Han anla mange veier i egen skog og drev med omfattende skogpleie. Han var svært interessert i utenlandske tresorter i norsk jord. Han plantet omtrent 30 forskjellige fremmede trær på sin eiendom, mest nåletrær, gran, edelgran og flere furuarter.

Asmund Larsen Enger født i 1945 var sønn av Lars Asmundsen Enger. Også han som mange andre i slekten gikk i sine fedres fotspor. Han studerte matematikk og statistikk ved Universitetet i Oslo før han gikk over til skogbruksvitenskap. Han endte til slutt med en dr.scient grad og deltok i et forskningsprogram på Pinus Contorta, et stort nåletre utbredt i USA og Canada. Han voktet og dyrket skogen hans far hadde plantet, og plantet selv flere arter. Dette var hans største interesse. Asmund døde i 2008.

Kommer du fra Dokka, vil du passere gården på venstre hånd 1,5 kilometer før du ankommer cachen. Ser du deg rundt på denne strekningen, kan du i dag se utallige arter av nåletrær som ikke ligner på norsk gran og furu. Ta litt tid og se deg rundt. På plassen der cachen ligger skal du ta en titt på bakken under deg, og plukke opp noen kongler. Dette er kongler fra ulike arter Douglas Fir, en gruppe grantrær med opprinnelse i USA/Canada og Asia.

På veien opp vil du også se noen trær som er uten barnåler på vinter og vår, og som ser rimelig døde ut.i denne perioden . Går du ut av bilen og tar en nærmere kikk på disse vil du se at det er trær fra en familie kalt Larch. Dette er nåletrær som mister nålene om høsten, og får nye om våren.Disse trærne har sin opprinnelse i Canada/USA, Asia , Alpene og Sibir.

En botaniker vil nok ha funnet sitt eldorado i skogen til Enger!

Kilde: Gården og slekten Enger m/fl. i Nordre Land

Norma