Hval kirke
[NOR] Om stedet Hallingby og Hval kirke:
Hallingby er et tettsted i Ringerike kommune med 784 innbyggere pr. 1. januar 2009. Hallingby var kommunesenteret i tidligere Ådal kommune, som ved kommunesammenslutningen i 1963/1964 inngikk i Ringerike kommune. Hallingby var også en av fem stasjoner på den nå nedlagte Sperillbanen. I Hallingby ligger det også en nylig utbygget skole. Stedet har post, bank og verksted.
På Hvalshaugen ved Hval gård i Ytre Ådal, et lite stykke nord for dagens kirke, har det trolig stått ei (kanskje to) stavkirker i middelalderen. Om denne eller disse kirkene vet man nærmest ingen ting i dag, men en omtales som «gamle Hval kirke» i sorenskriver Christian M. Palludans beretning av 1744. På denne tiden må stavkirken åpenbart ha vært borte, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal, Ivar Madsen Wiel, følgende:
«Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.»
Stavkirken på Hval må har vært et anneks under Viker kirke, som tradisjonelt var den viktigste kirken i Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i Ytre Ådal derfor ha reist den lange veien til enten Viker (ca. 22 km) eller Norderhov kirke for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man imidlertid se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i Ådal, hvorav 72 menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut i fra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå langs vestsiden av Ådalselva. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349-1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken ble stående tom etter dette eller om det kanskje var reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.
Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon i 1857 ble naturlig nok Viker sognekirke, men etter at nye Hval kirke sto klar på Hasalhaugen ved Hallingby 1. oktober 1862 tok etter hvert denne over som sete for sognepresten i gjeldet. Det har den vært siden. Hval kirke ble bygget etter de samme tegninger som Nes kirke på Nes i Ådal, opprinnelig tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer og har oktogonalt telttak som bærer en takrytter som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. Klokkestua er betydelig lavere enn ved Nes kirke. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har sadeltak. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brudte østhjørner og telttak. Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I 1902 ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i 1924, samtidig som et nytt gravkapell i bindingsverk ble oppført og innviet i 1925. Under restaureringen ble det innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. I 1962 ble kirken dessuten utvidet mot øst.
[NOR] Om cachen:
For å komme hit, ta en kort avstikker fra E16 ved Hallingby 14 kilometer nord for Hønefoss. Cachen er et PET-rør som inneholder kun en logg og en blyant.
[NOR] About the cache:
To go here, ta a short detour from E16 at Hallingby 14 kilometers north from Hønefoss. The cache is a PET cylindric container containg only a log and a pencil.