Hadelandsveien var en sti som gikk fra Årvoll gjennom Lillomarka forbi plassene Sinober, Burås, Laskerud og Fredrikstad. Den fortsatte videre forbi Ørfiske og langs vestsiden av Varingskollen ned til Nittedal. Den ble aldri noe mer enn en ride- og slepvei. Så ble Bergensveien bygget, ferdig i 1798, frem til Hakadal 1802 – 1804. Deretter ble Greveveien bygget, ferdig 1826. Den gamle Hadelandsveien var fullstendig utkonkurrert. Enkelte lokale strekninger ble fortsatt brukt, resten gikk i glemmeboken, spesielt strekningen mellom Movann og Laskerud. H.O.Chrisophersen forsøkte å finne den igjen først på 1950 tallet, men ga opp.
Sverre Grimstad skrev et stykke i Snø & Ski 4 - 04 om at han ville gjøre et nytt forsøk før Friluftsåret i 2005. Han fulgte et bekkefar ca 50 m øst for krysset nord for Movann nordover, videre forbi et myrete område til han kom ut på et hugstfelt. I nordenden av det fant han igjen bekken. Han fulgte den oppover og syntes det var lett å ta seg frem. Plutselig oppdaget han at han var kommet til dekket bord. Trærne langs stien var kvistet og annen vegetasjon fjernet. Etterhvert krysset stien bekken et par ganger, deretter en traktorvei og et hugstfelt til. Det var ikke vanskelig å finne igjen stien på den andre siden (se etter trær som mangler kvister på den ene siden). Så ble terrenget etter hvert mer åpent og stien nådde det høyeste punktet, som han anga til 338 moh. Der fant han en bautalignende sten brukket i to, som han stilte opp (de står fortsatt der). Stien gikk så i en sving ned i et søkk og videre over et høydedrag. Så kom han til en flate med masse vegetasjon (det er enda mer nå), og så møtte han stien fra Svingbakken i Nittedal. Der bygde han en varde ved foten av et bjerketre, en av flere langs stien (etter hugsten ved Laskerud er dette krysset vanskelig å finne, men varden er der.
Grimstad gikk nedom Svingbakken etterpå, og fant ut hvem som hadde ryddet. Bjarne Vik kjøpte den plassen i 1990 og i tillegg til å restaurere den, hadde han ryddet gamle stier i området.
Grimstad tok kontakt med Rolf Hatlinghus, skogsjefen hos Løvenskiold. Til sin glede fikk han beskjed om at det var helt i orden å fjerne nyplantinger som hadde havnet midt i stien og ellers å holde den åpen.
Våren 2020 er stien blitt mer tydelig. Noen har spandert hvite merker her og der, og endel av trærne som hadde falt over stien er fjernet.
Om dette virkelig er den forsvunnede biten av Hadelandsveien diskuteres blant spesielt interreserte. Stykkevis er det tydelig at "veien" har blitt bygget opp. Etter 200 år er det ikke godt å si. Selv bruker jeg stien for å unngå støvet på Greveveien når jeg skal til Ørfiske.
Hadelandsveien was a path from Årvoll through Lillomarka past the small farms Sinober, Burås, Laskerud and Fredrikstad. It continued past Ørfiske and along the western slope of Varingskollen and then came down in Nittedal. It was never more than a path for riding. Then Bergensveien was constructed, finished in 1798, all the way to Hakadal 1802 – 1804. Then Greveveien was constructed, finished 1826. The old Hadelandsveien had no more interest . A few local stretches were still in use, the rest went into oblivion, especially the stretch between Movann and Laskerud. H.O.Chrisophersen tried to find it around 1950, but gave in.
Sverre Grimstad wrote in an article in Snø & Ski 4 - 04 that he would do a new attempt ahead of “The Outdoor Living Year” in 2005. He followed a small creek approximately 50 m east of the crossroads at the northern end of Movann heading north, then past a marshy area till he came to a clearing where the forrest had been cut recently. In the northern end he found the creek again. He followed it and found the walking easy. Suddenly he realized that the path had been cleared by someone recently.The trees along the path had had their branches cut on one side to make room, and other growth had also been removed.
After a while the path crossed the creek a couple of times, then the tracks left by a machine and then another clearing with remains from recent lumbering. It was not difficult picking up the path on the other side (look for trees with branches missing on one side). Then the terrain opened up and the path reached it’s highest point, which he gave as 338 meters above sea level. There he found a stone broken in two, looking like it had been a tall marker, he raised the two pieces (they are still there). The path then made a bend down into a dent in the terrain and then went along a ridge. Then he arrived at a flat overgrown area(even more so now), and then he met the path from Svingbakken in Nittedal. There he built a small cairn at the foot of a birch, one of several along the path (after the lumbering around Laskerud this crossing is hard to find.
Afterwards Grimstad went down to Svingbakken, where he found out who had cleared the path. Bjarne Vik bought that place in 1990 and in addition to restauring it, also cleared old paths in the area.
Grimstad contacted Rolf Hatlinghus, the man in charge of Løvenskiold’s forests. Grimstad was very relieved and pleased that it was quite in order to remove new plantings in the path and to do what was needed to keep the path open.
Just below Laskerud it is as mentioned messed up after the lumbering. Getting passed the place is easiest at the edge of the meadow.
If this piece of "road" really is the missing piece of the old Hadelandsveien is being discussed. Parts of it are obviously manmade. After 200 years it is difficult to say. I use the path when going to Ørfiske to avoid the dust on "Count's Road".
