Vegvesenet måtte ha lett tilgjengelig, frostfri og tørr lagerplass for strøsand til glatte veger om vinteren. Spesielt Brøttumsbakkene var beryktet, og et slikt anlegg ble bygd ved nåværende RV 213, gamle RV50, sør for Lillehammer. Etterhvert gikk siloanlegget ut av bruk og ligger nå som en falleferdig rønne, stygg og farlig, men er likefullt en del av vår felles veghistorie.
Det var naturlig nok vanskelig å flytte anlegget til Vegmuseet på Øyer, så Riksantikvaren fredet derfor bygning og innhold i 2007 som et veghistorisk kulturminne. Da forfallet har kommet langt, har Statens Vegvesen nå (2010) fått tillatelse til å rive den bakerste og farligste del av anlegget. Så om du vil se dette komplett, må du passe på nå.
Forsiktig, her er det gode muligheter for å falle dypt, eller rive over seg tunge konstruksjoner. Pass på halvville unger og vimsete voksne.
Cachen er en sylinder 6 x 12 cm. Den som har sett noen av CO's cacher vil kjenne igjen patenten. Den er ikke festet magnetisk.