Vinjestoga
og A.O. Vinje
Vinjestoga er Åsmund Olavsson Vinjes barndomshjem i
Telemark. Det er i dag et lite museum, og ligger like ved E
134 på Vinjesletta i Vinje kommune. Det er inngangsbiletter
hvis dere vil inn i hytta, men gratis å lete etter cachen, nede ved
bautaen! Vinjestoga er en typisk husmannsstue fra
1800-tallet.
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje i
Telemark, død 30. juli 1870 på Gran på Hadeland) var en norsk
forfatter og journalist. Vinje var en av de første etter Ivar Aasen
selv som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Aasen hadde
utviklet, og den første som gjennomgående brukte landsmål (nynorsk
skriftspråk) også i prosa. Han var en foregangsmann innen norsk
journalistikk og er opphav til folkekjære dikt som «Våren», «Ved
Rondane», «Kunnskap skal styra rike og land», barnesangen «Blåmann»
og mange flere. Da programposten Ønskediktet, som tidligere
ble sendt fast i norsk radio, ba lytterne om å stemme fram det mest
elskede kjærlighetsdiktet i norsk litteratur, vant Vinje med «Den
dag kjem aldri» fra syklusen Storegut. Diktet kan synges på
tradisjonelle folkemelodier som brukes på nystev. Komponisten
Edvard Grieg har tonesatt flere Vinjedikt.
Vinje skapte sin lyrikk i overgangstida mellom Henrik Wergelands
død i 1845 og det såkalte moderne gjennombrudd, og plasseres gjerne
litteraturhistorisk som en representant for den poetiske
realisme.
Kilde: Wikipedia og
oppslagsverk på bibliotek
Den dag kjem
aldri
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Det diktet som jeg liker best
er dette:
No ser eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg imin fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg på Snjo, som fyrr det laag
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endaa fjaag.
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.
(Av «Ved Rundarne» i Ferdaminni fraa sumaren
1860)
Cachen er plassert rett ved bautaen, og bør være lett å
finne.
Du må se opp når du krysser hovedveien E
134.
Barn bør ikke bli med over, men heller få
kikke på statuen av A.O.Vinje som står på andre siden av veien,
rett ved der du bør parkere!
Cachen inneholder ved oppstart:
- Loggbok og blyant
- Blyantspisser
- Informasjon om geocaching
- Bytteting
enda en avigerus 2010-cache