Tragedien 28. oktober 1928.
Når jeg skal prøve å forklare hva geocaching er, bruker jeg å si: Det er noen som ønsker å vise meg noe: Fin utsikt, spesielle plasser eller bygninger, historiske hendelser osv.
Som oftest er det de positive opplevelsene som trekkes fram, men historien inneholder dessverre også de negative.
Det hender at et lokalsamfunn kan bli rammet av en tragedie som aldri blir glemt, og for alltid vil henge ved en plass. Slik er det med Lomtjønna.
Jeg husker da jeg bodde i Ballangen, var Lomtjønna en plass du aldri gikk til. Navnet hadde en uhygge ved seg, og derfor ble området skydd. Stilltiende ble det betraktet som et forbudt område.
Når jeg tenker etter, kan jeg ikke huske at jeg har vært så nær Lomtjønna som da jeg la ut cachen!
Jeg husker Tommy Nymo som er mange år yngre enn meg, og jeg kom i snakk om Lomtjønna en gang, og han bekreftet at Lomtjønna var "forbudt" område også da han vokste opp.
På en fin sommermorgen virker Lomtjønna trolsk, som hentet rett ut av Teodor Kittelsens eventyrverden.
Det lille, stille tjernet ligger som et speil på myrene ved Ørnåsen mellom Ballangen og Storkroken, rett ved E6. Den virker trolsk, og det er nesten slik at en ikke ville bli overrasket hvis nøkken stakk opp hodet mellom sivet i Lomtjønna. Alt virker så stille og fredfullt, nesten som hentet ut fra Teodor Kittelsens eventyrtegninger, og det er ikke noe som avslører den tragedien som utspant seg her søndag 28. oktober 1928.
Høsten hadde vært kald som det ofte kan være i Nord-Norge, for det var allerede is på Lomtjønna.
Det var søndag, og muligens den eneste fridagen i uka.
Det er jo ingen andre tjern eller småvann i nærheten av Bjørkåsen der det hadde lagt seg is på det tidspunktet, og den speilblanke stålisen virket som en magnet på ungdommen.
Denne søndagen var det mange samlet på Lomtjønna, og de hadde det sikkert veldig morsomt. Ungdommen da var sikkert ikke så forskjellig fra i dag, og det er jo artig å leke på en speilblank isflate selv om den ikke er så stor!
Jeg går ut fra at noen hadde skøyter med seg, og andre hadde med seg spark. Jeg er ikke helt sikker, men jeg mener å huske at min mor fortalte at de hadde laget en rekke av sparker til et ”tog”. En kan jo tenke seg hvor morsomt de hadde det, men plutselig ble leken omgjort til en ufattelig tragedie. Isen brast, og mange av ungdommene falt ut i det iskalde vannet. Jeg vet ikke, men jeg kan tenke meg at det var ”så som så” med svømmeferdighetene, og det var kanskje en medvirkende årsak til at ulykken fikk et så tragisk utfall.
SYV UNGDOMMER MELLOM TOLV OG FEMTEN ÅR DRUKNET!
På den gamle kirkegården står denne felles gravstøtta til fem av undommene.
22.02.2013 la jeg ut denne historien og bildene under forumet "Ballangen før og nå" på Facebook, og flere forteller at en av besteforeldrene var på isen under ulykken. Det gir inntrykk, og ulykken et nytt perspektiv.
Da mine brødre og jeg ryddet vårt barndomshjem, fant vi sangheftet til begravelsen i Ballangen Kirke.
Vår mor som da var 16 år, hadde antagelig gått ned fra Melkedalen for å overvære begravelsen. Det sier vell litt om hvilket omfang tragedien hadde i Ballangen og omliggende bygder.
Sangheftet har jeg levert inn på Ballangen Museum.
ORÅDET ER SUMP-AKTIG OG IKKE HELT UFARLIG. PRØV IKKE Å GÅ UT I TJERNET!