Dyrene i skogen-Huggorm
Dette er en serie cacher som ligger i området Hegrefjell på
Borteid. Navnet “Hegre” kommer av at det tidligere
hekket mye hegre her. De har skiftet beite nå. Det er mange
steinmurer inntil toppen av Hegrefjell og det har vært dyrket mark
her oppe. Et av husene som sto på Hegrefjell ble flyttet til
Malmhella på Valberghalvøya i 1865. Hegrefjell består av 3 heier,
og både 1 og 2 heia blir mye brukt til turer. Det går fine stier
langs foten av Hegrefjell og ned langs vannet ved Soppekilen, og
vil du gå langt kan du følge sti helt til Dyvikvannet i Fossing.
Cachene vi har lagt ut tar for seg dyra våre, og er barnevennlig
plassert. Boksene er alt fra små microer til ekstra stor, så her er
det mulig for barna å få byttet til seg små og store ting. :) NB!
Ha med penn.
Huggorm
Hoggorm/Huggorm (Vipera berus) er den eneste slangen som er
giftig som lever vilt i Norden. Den lever i en stor del av verden,
og i nesten all slags terreng, opp til ca 3000 m over havet.
Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den
har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være
vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner.
Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens
hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være
mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er
noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite. Enkelte
individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til
å være arvelig. De svarte individene har dårligere kamuflasje, men
vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere
eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er
vanligere i de nordligste delene av utbredelsesområdet enn i de
sørligste. Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste
måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to
sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med
spaltede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i
forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir
ugjennomsiktige. En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir
vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen
er litt større enn hannen. På Nordmøre ble det en gang målt en hunn
på 89 cm. Hoggormen kan bli opptil 20–25 år gammel. Hoggormen
har to gifttenner forrest i overkjeven. Selve giften lages i
spyttkjertler i nakken, og samles i en flaskeformet hule omgitt av
kraftige muskler. Derfra føres den fram til tannspissene gjennom en
kanal i overkjeven og tynne rør i tennene. Giften er en blanding av
ulike enzymer og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner,
dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen
av det etter at det er svelget. Hoggormen kan i likhet med andre
slanger ikke høre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den
har svært god luktesans. Mange mennesker er redd for hoggormen, og
siden et bitt kan være farlig bør man alltid søke legehjelp så
raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble
bitt.
