Dyrene i skogen-Ekorn
Dette er en serie cacher som ligger i området Hegrefjell på
Borteid.
Navnet “Hegre” kommer av at det tidligere hekket mye
hegre her. De har skiftet beite nå. Det er mange steinmurer inntil
toppen av Hegrefjell og det har vært dyrket mark her oppe. Et av
husene som sto på Hegrefjell ble flyttet til Malmhella på
Valberghalvøya i 1865.
Hegrefjell består av 3 heier, og både 1 og 2 heia blir mye brukt
til turer.
Det går fine stier langs foten av Hegrefjell og ned langs vannet
ved Soppekilen,
og vil du gå langt kan du følge sti helt til Dyvikvannet i
Fossing.
Cachene vi har lagt ut tar for seg dyra våre, og er barnevennlig
plassert.
Boksene er alt fra små microer til ekstra stor, så her er det mulig
for barna å få byttet til
seg små og store ting. :) NB! TA MED PENN!
Ekorn
Ekorn, Sciurus vulgaris, gnagerart i ekornfamilien. Et lite dyr
med rundt hode, store øyne og store, hårete ører som ender i en
lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange
hår som vender til to sider. Ryggen er rødbrun, buken hvit. Sørover
avblekes fargen litt om vinteren. I nordlige strøk blir den blågrå,
samtidig som pelsen blir tettere og tykkere (gråverk). Kroppslengde
inntil 24 cm, hale 14–19 cm, vekt opp til 390 g
Ekornet er dagaktivt og lever for en stor del oppe i trærne og
spiser frø, nøtter, unge skudd og bark i sevjetiden. Dessuten røver
det fuglereir. Ekornet bygger varme og godt fôrede bol i hule trær
eller fritt på grenene. Det samler vinterforråd, særlig hassel- og
eikenøtter, som det, iblant i store mengder, lagrer i trehuler,
fuglekasser eller i egne reir, eller også nede på marken. Ekornet
føder normalt 3–6 unger på senvinteren, om mattilgangen er
god kan den føde et nytt kull i juli–august.
Ekornet er utbredt over store deler av Eurasia og forekommer hos
oss i alle skogdistrikter, men er knyttet til barskogen. Det er
funnet ekorn mange steder i Finnmark; på Vestlandet mangler det i
enkelte strøk både ute på øyene og på fastlandet. På fjellet
treffes det ikke sjelden i bjørkeregionen, noen ganger også ovenfor
den. Ekornet varierer periodevis i antall.
I folketroen har ekornet spilt en rolle fra de eldste tider. I
norrøn mytologi farer ekornet (ratatoskr) opp og ned i asken
Yggdrasil for å sette ondt blod mellom ørnen i treets topp og ormen
som gnager på treroten; mange steder har det helt opp mot våre
dager vært tydet som et vondt varsel å møte ekorn – andre
steder har det riktignok vært ansett som godt møte. Hvis ekornet
skiftet farge tidlig, sa man det ble tidlig vinter. La ekornet seg
inn på husene, var det merke på frostår, enkelte steder på dyrtid,
andre steder igjen var det et dødsvarsel.
