Oppgitte koordinater er ikke de endelige...
...men ligger ved starten av stien i nord. Fra start til slutt
er det nesten 6 km. Hensikten med stien er å illustrere størrelses-
og avstandsfoholdene mellom Sola og de andre planetene i
solsystemet vårt. Målestokken er 1:1 milliard. 1 m på stien
tilsvarer altså 1 million km ute i rommet. Sett av tid til en lang
spasertur eller en sykkeltur i dette flotte parkdraget. Parkering
for bil finnes flere steder i kort avstand til stien. Man kan også
dele opp turen og besøke planetene i flere omganger fra
forskjellige utgangspunkt. Når nødvendig informasjon er avlest på
tavlene ved planetene, vil man kunne finne posisjonen til
løsningscachen utifra regnestykket under. Cachen befinner seg et
eller annet sted nær stien og den inneholder loggbok, blyant, noen
småting og et FTF-sertifikat. NB! Brukes andre kilder enn tavlene
til å finne svarene, er det en risiko for at det kan være avvik i
svarene. Let etter cachen med diskresjon da stien til tider er full
av mugglere.
Geocaching i solsystemet - en fortelling fra år 4011 e.Kr.
Vi startet vår ferd fra et sted like ved vår egen stjerne Sola.
På oppdrag av den verdenskjente Vitenfabrikken i Rogalands største
by Sandnes, skulle vi reise gjennom solsystemet og lete fram
koordinatene til en skjult geocache som svevde ute i solsystemet et
sted. Romskipet vårt var konstruert til å tåle sterk varme og
isende kulde, men heten vi opplevde så nært Sola var intens og
uutholdelig. Om (A) milliarder år ville denne stjernen ese ut til
en rød kjempestjerne og sluke sine nærmeste naboer. Ja, kanskje
Jorda også. Dette var virkelig ikke et blivende sted.
Romskipet tilbakela raskt den korte avstanden videre til Merkur
og vi landet på skyggesiden for å unngå heten på dagsiden som kunne
komme opp i (B) grader celsius. Vi samlet alle data vi kunne og
fortsatte videre til Venus hvor vi navigerte romskipet ned gjennom
det tykke skylaget som dekket den stekende varme planeten.
Overflaten ble første gang fotografert av en russisk romsonde i (C)
som også landet der. Siden den gang har mange vært her, men ingen
har orket å kolonisere planeten. Selv ikke de mest varmekjære
sydenturister av oss.
På vei fra Venus fikk vi spørsmål fra familien på Jorda om å
stikke innom. Mor inviterte oss på middag i hyttefeltet på Månen.
Vi kikket ut av vinduet og beundret synet av vår blå hjemplanet med
den tynne jordskorpa som er opptil (D) km tykk under kontinentene.
Men vi kunne ikke drøye besøket for lenge. Mars ventet på oss og vi
hadde ikke så god tid i kampen om FTF-sertifikatet. Mor sendte med
oss ullundertøy og ba oss være forsiktige. Svevende over Mars kunne
vi se hvordan menneskene hadde kolonisert og forvandlet overflaten
fra en steinørken til et frodig landskap av åkermark, skog og
sjøer. Vi passerte planetens to måner Phobos og Deimos med diametre
på henholdsvis (E) og 12 km og fortsatte ferden ut i det ytre
solsystemet.
Innsamlingen av data gikk raskt med vår supercomputer om bord og
vi hastet fort videre mot Jupiter. Vi navigerte forsiktig gjennom
asteroidebeltet før vi nådde solsystemets største planet. Her var
det skikkelig ruskevær! Sterke lyn slo ned i romskipet vårt og vi
ble dyttet hit og dit av de sterke vindstrømmene. Vi passerte en av
månene , Io med rundt (F) aktive vulkaner. For et inferno! Vi
hastet videre til Saturn. Nå begynte avstandene mellom planetene å
bli stadig større. Computerne ombord prosesserte data kontinuerlig,
men ennå hadde vi ikke funnet koordinatene til cachen. Vi passerte
gjennom ringene til Saturn, som ikke er tykkere enn (G) km og
består av isklumper, karbon og steinstøv. Vi passerte den største
månen Titan, før vi satte kursen mot de tre ytterste planetene.
Uranus var neste stopp. Planeten har (H) store måner og minst 20
mindre. Ringer har den også slik som naboen innenfor. Neptun fikk
besøk deretter. Diameteren er bare (I) % mindre enn hos Uranus. Her
blåser vinder opptil 2000 km/t. Et virkelig ugjestmildt sted som vi
forlot så fort vi kunne. Vi passerte største månen Triton og
kjappet oss videre på siste strekningen mot Pluto.
Pluto var en gang regnet som en planet, men ble nedgradert til
en dvergplanet sammen med flere andre like store objekter. Men
ettersom Pluto hørte til i det gode selskap tidligere, liker mange
å tenke på den fortsatt som en planet. Temperaturen på overflaten
kan bli helt ned til (J) grader over det absolutte nullpunktet så
her var ullundertøyet godt å ha. Da vi vinket farvel til den
ytterste planeten hadde vi løsningen klar og satte kurs tilbake mot
geocachen. Blir det FTF på oss?
Cachen ligger i posisjon 58g 49.X og 005g 43.Y
X = B + F + E + J - A - I + G
Y = C - B*2 - F*2 - D - J + H + G - I